I februar ble det slutt på den drøyt ett år lange midlertidige bevæpningen av politiet, skriver aftenposten.no.

Mange av vådeskuddene er behørig omtalt, men det er først i etterkant av episodene at et mer oversiktlig hendelsesforløp kommer, etter at enten Spesialenheten for politisaker har etterforsket saken eller Politidirektoratet har vurdert hendelsene.

Og forklaringene fra politiet er til tider av det spesielle slaget.

- Det synes som om norsk politi, som generelt er et av verdens best utdannede, ikke er godt nok trent for å håndtere en kontinuerlig bevæpning, sier Venstres justispolitiske talskvinne Iselin Nybø til Aftenposten.

Ett tilfelle forklares med et hosteanfall

Et kraftig hosteanfall var årsaken til vådeskuddet som gikk av på en politistasjon i Hordaland i januar, viser rapporten fra Politidirektoratet, skriver Bergens Tidende.

«Årsaken var at tjenestemannen fikk kraftig hoste og trykket av», står det i rapporten.

Politimannen var alene da hendelsen inntraff og ingen andre kom til skade. Skuddet skal ha gått ned i en tykk treplate med ingen materielle skader utover dette.

Skjøt mot speil

En politimann i Kristiansund avfyrte et vådeskudd mot et speil i politigarderoben på politistasjonen og trakk av uten å ha «forsikret seg om at våpenet ikke var ladd,» som det heter i forelegget fra spesialenheten, som VGskrev om.

Kulen gikk gjennom veggen i garderoben, inn i et toalett på andre siden av veggen, og videre inn i veggen på motsatt side. Her ble kulen heldigvis stanset av et kobberrør.

Politimannen fikk, og aksepterte, en bot på 10.000 kroner for overtredelse av straffelovens § 352, for ved bruk av skytevåpen «ha gjort seg skyldig i uforsiktig adferd egnet til å volde fare for andres liv eller helbred.

I bakken – så i baken

På Gjøvik gikk det av et vådeskudd ned i bakken, før det traff en politiansatt.

«Prosjektilet gikk skrått ned i betonggulvet, før det rikosjetterte opp og inn i gipsveggen bak kontorpulten. Fra gipsveggen gikk kulen videre og traff D i baken. D har forklart at det kjentes ut som et «knips» i det kulen traff ham og han fikk ikke noe merke», skriver Spesialenheten ifølge NRK.

«Skulle demonstrere et diskusjonspoeng»

I august i fjor skjøt en politimann et vådeskudd gjennom buksen til en kollega på Sauda lensmannskontor – paradoksalt nok i sammenheng med en samtale/diskusjon om vådeskuddsaker, skriver NRK.

Ifølge Spesialenheten skulle politimannen demonstrere et diskusjonspoeng for flere kolleger da skuddet gikk av.

«Han førte fingeren ned i våpenhylsteret til en politikollega og foretok avtrekk med kollegaens tjenestevåpen», står det i avgjørelsen

Pistolen gikk av og prosjektilet gikk rett gjennom buksebenet til kollegaen og ned i gulvet. Til alt hell ble ingen skadet.

Spesialenheten har gitt politimannen et forelegg på 8.000 kroner.

Truffet i benet

En lignende episode fant sted på lensmannskontoret i Namsos og Fosnes den 20. november i fjor. Men denne gangen førte vådeskuddet til alvorlig skade på kollegaen – som ble truffet i benet.

Ifølge Spesialenheten skulle politimannen «vise eller prøve noe på hennes tjenestepistol mens den var i hylsteret som hun bar på hoften.

Han stilte seg bak henne og det neste hun husker er at det sa «pang» og at hun lå på gulvet og hadde «virkelig vondt» i høyre leggen,» står det i vedtaket, ifølge VG.

Politimannen fikk en bot på 12.000 kroner.

Vådeskudd på prinsesse Ingrid Alexandras skole

I tillegg kommer skuddet en av livvaktene som passet på prinsesse Ingrid Alexandra avfyrte i januar i år. Det traff en vegg på den internasjonale skolen i Bærum, melder NRK.

Episoden fant sted i en vaktbu på skolens område 18. januar i år, mens livvakten i Den kongelige politieskorte (DKP) passet på prinsessen som var på skolen.

– Dette var en uønsket hendelse som nå blir etterforsket av Spesialenheten. Oslo politidistrikt har etter hendelsen gjennomgått og fulgt opp rutiner. Vi avventer nå Spesialenhetens etterforskning, skriver visepolitimester Sveinung Sponheim i Oslo-politiet i en SMS til NRK.

– Vådeskudd er ikke noe nytt

Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund, har argumentert for permanent bevæpning av norsk politi.

Han understreker overfor Aftenposten at ethvert vådeskudd er uønsket.

– Samtidig, da det ble innført midlertidig bevæpning måtte man påregne flere slike uønskede hendelser. Dersom man hadde fortsatt bevæpningen, så tror jeg at vi hadde sett færre slike vådeskudd.

– En annen måte denne oppsummeringen av uhell kan sees på, er at det bare var et spørsmål om tid før noen ville dø. Hva tenker du om det?

– Det blir et rent hypotetisk spørsmål. Når det gjelder uønskede hendelser, så må man se hva som gikk galt og ta tak i dette.

Bolstad legger til at det alltid har vært vådeskudd i politiet, men at det i dag ikke finnes noen oversikt over disse.

– To av vådeskuddene det siste året har skjedd fordi en politibetjent stakk fingeren inn i avtrekkerbøylen på våpenet til en annen betjent. Dette er jo ganske flaut?

– Jeg bare gjentar at alle vådeskudd er uønskede hendelser, avslutter Bolstad.

- Våpen er farlig

Venstre vil ha et ubevæpnet politi, og var en av Regjeringens skarpeste kritikere av den midlertidige bevæpningen av politiet, særlig lengden på den.

- Eksemplene som Aftenposten omtaler viser om ikke annet at våpen er farlig, og må håndteres deretter, sier Iselin Nybø.

Hun synes det er vanskelig å mene noe om antallet vådeskudd, om det er mye eller lite.

- De er trent for dagens løsning, som innebærer at, når det er bevæpning, så er det er kule i kammeret hele tiden. Ved langvarig bevæpning burde man vurdere andre løsninger, som for eksempel at det må tas ladegrep.

Begrunnet med terrorfare

Den midlertidige bevæpningen startet i november 2014 og ble begrunnet med økt terrorfare, og ble altså avviklet i februar i år. Etter planen skulle bevæpningen ha opphørt før jul i fjor, men etter at IS-terrorister i november i fjor tok livet av 130 personer i Paris, ble den forlenget med tre måneder.

Ordningen var politisk omdiskutert, og justisminister Anders Anundsen (Frp) fikk mye kritikk fra opposisjonspartier for hver gang den midlertidige bevæpningen ble forlenget.

Frp er det eneste partiet på Stortinget som vil ha en generell bevæpning av politiet.