Rådgiver ved Kriminalomsorgsdirektoratet:

Har ikke full oversikt over alle brevene til og fra Breivik

Saksbehandler Jørgen Spangen Iversen forteller at det er rundt 600 brev som ble nektet å komme inn eller ut til Breivik.

Jørgen Spangen Iversen, rådgiver ved Kriminalomsorgsdirektoratet, var siste vitne i vitneboksen i dag.  

Saken oppdateres.

Dagens siste vitne i retten var rådgiver og jurist Jørgen Spangen Iversen i Kriminalomsorgsdepartementet (KDI).

Han har vært direktoratets saksbehandler i denne saken siden 2014. Han redegjorde for brevkontrollen til Anders Behring Breivik (37).

Loggførte ikke alle brev

Det finnes ingen logg over alle brev til og fra Breivik siden han ble fengslet, men loggføringen har blitt bedre etter hvert.

- Anslagsvis er det 3500 brev forsøkt sendt inn og ut. Så er en andel av det, anslagsvis 600, nektet, sa Iversen.

Advokat Adele Matheson Mestad fra Regjeringsadvokaten kunne opplyse at det var rundt 200 brev som ikke ble loggført.

Psykolog Jim Aage Nøttestad fra Trondheim vil ha en ny vurdering av Breiviks psykiske tilstand. (Krever innlogging)

- Diskuterte hvert brev

Tre jurister ved direktoratet hadde som oppgave å gå gjennom brevene. De hadde følgende kriterier som talte for å nekte utsendelse: Brev med oppfordring til å spre budskap på internett, brev egnet for å spre Breiviks budskap, brev med upersonlige preg, brev med vag omtale av terroraksjonen, brev addressert til «bror» eller «søster», og brev undertegnet «Norwegian Fascist Party».

- Vi diskuterte hvert brev. Det tok lang tid, sa Iversen.

For hvert ord terroristen sa, ble saken hans bare dårligere og dårligere, skriver politisk redaktør Tone Sofie Aglen. (Krever innlogging)

- Fellesskap er hovedregel

Andre fanger på avdelinger for særlig høy sikkerhet kan være sammen med andre fanger, dersom fengslene vedtar det, ifølge Iversen.

- Ansvaret for sikkerheten ligger hos fengselslederen, forklarte han.

Iversen fortalte retten at det ikke er rettspraksis på at man kan ha innsatte uendelig isolert.

- Har dere definert noen smerteterskel mellom her og uendeligheten, spurte Øystein Storrvik, advokaten til Breivik.

- Nei, det går inn i de fortløpende vurderingene. Men det er en klar hovedregel om fellesskap. Det er det store drivhjulet i å hindre isolasjonsskader. Når vi ikke kan bruke det, må vi sette inn alle de andre klutene vi har, sa Iversen.

Utøya-etterlatte Randi og Sebastian Johansen Perreau har ingen tro på at Breivik vil si unnskyld til AUF og Arbeiderpartiet.

Så ingen isolasjonsskader

Første vitnet på rettssaken tredje dag, Helga Ervik fra Sivilombudsmannen, kunne ikke vitne i saken likevel. I stedet ble deler av Sivilombudsmannens rapport lest opp i retten. Les en oppsummering her.

Etter at sentrale deler av rapporten hadde blitt gjennomgått, var det Knut Bjarkeid, som er direktør ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, sin tur til å innta vitneboksen. Han var opptatt av å fortelle at det var andre innsatte som ble mer kroppsvisitert enn Breivik. Les en oppsummering av det han sa her.

Det tredje og fjerde vitnet, var fengselsleger ved henholdsvis Skien og Ila fengsel og forvaringsanstalt. Bjørn Draugedalen fra Skien fengsel fortalte at han ikke hadde sett tegn til noen isolasjonsskader på Breivik, mens Bjarne Haukeland mente at Breivik trolig var forberedt på at han kunne få slike skader. Les en oppsummering av det de sa her.

Deretter var det tidligere og nåværende avdelingsledere ved Skien fengsel sin tur til å forklare seg. De fortalte om rutiner og hva slags vurderinger de hadde gjort i forbindelse med soningen til Breivik. Les en oppsummering av deres vitnemål her.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.

Breiviks sak mot staten
  • Anders Behring Breivik ble i august 2012 dømt til 21 års forvaring med 10 års minstetid for terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011, der 77 mennesker ble drept og et stort antall alvorlig såret.
  • Breivik ble pågrepet samme dag og har siden vært eneste fange i Norge med bestemmelser om et særlig høyt sikkerhetsnivå, først ved Ila fengsel i Bærum og siden 2013 i Skien fengsel.
  • I 2013 anmeldte Breivik ledelsen ved Ila og daværende justisminister Grete Faremo (Ap) for torturlignende soningsforhold på grunn av langvarig isolasjon. Han hevdet seg også utsatt for psykisk mishandling gjennom stadige fysiske ransakelser og ytringsforbud. Saken ble henlagt med begrunnelsen «intet straffbart forhold bevist».
  • 1. juli 2015 stevnet Breivik staten for brudd på menneskerettighetene på grunn av soningsforholdene. Dette gjelder særlig Kriminalomsorgens bruk av isolasjon og kommunikasjonskontroll overfor ham.
  • Saken skal opp i Oslo tingrett 15. mars. Av sikkerhetshensyn føres saken i gymsalen i høysikkerhetsfengselet i Skien.
  • Fire dager er satt av til saken, og det skal føres åtte vitner. Det skal også gjennomføres befaringer i Ila og Skien fengsler.
  • Kilde: NTB
På forsiden nå