Det kommer frem i en ny rapport som blir offentliggjort onsdag formiddag.

I rapporten retter NOAS og Redd Barna hard kritikk mot omstridt alderstesting. De mener også at retningslinjer fra FN brytes.

Utlendingsdirektoratet gjennomfører nemlig massiv alderstesting av mindreårige asylsøkere, ifølge den ferske rapporten «Over eller under 18?».

NOAS og Redd Barna skriver at UDI tar røntgen av hendene til alle asylsøkere som oppgir at de er mellom 15 og 18 år, og at dette har vært situasjonen siden november i fjor.

De mener at utlendingslovens paragraf 88 forutsetter at det må foreligge tvil om alder etter en konkret, individuell vurdering dersom aldersundersøkelse skal gjennomføres. Loven åpner ikke for at det vurderes å være tvil om alder for en hel gruppe.

UDI forsvarer testingen

«UDIs praksis med å aldersundersøke alle som oppgir å være enslige mindreårige mellom 15 og 18 år er i strid med loven,» skriver de i rapporten.

Områdeleder Line Schei Mogenstad i UDIs asylavdeling forsvarer imidlertid praksisen og viser til at det hersker tvil om reell alder for svært mange av de unge asylsøkerne, siden de fleste kommer uten identifikasjonspapirer:

–Utlendingslovens paragraf 88 er vår hjemmel til å benytte aldersundersøkelser der det er en rimelig tvil, noe vi mener det er i mange saker, skriver hun i en e-post.

Kjenner ikke egen alder

Redd Barna og NOAS skriver i rapporten at registrering av alder kompliseres av at en del asylsøkere ikke vet nøyaktig når de ble født. I mange land feires ikke bursdager. Mange barn regner ut eller gjetter alderen sin med utgangspunkt i bestemte hendelser i livet eller på informasjon de har fått fra andre før de reiste fra hjemlandet.

Problemet er at det ikke finnes noen aldersundersøkelser som med sikkerhet kan fastslå en persons alder. Mona Reigstad Dabour er bekymret for at bruddene på utlendingsloven svekker rettssikkerheten:

Barn stemples som voksne.

–Det er en fare for at usikre metoder kan bidra til at mindreårige blir feilvurdert som voksne.

Kan det bevises at myndighetens aldersvurdering er feil?

–Det er vanskelig å dokumentere at en beslutning er feil, på samme måte som det er vanskelig å dokumentere at en beslutning er riktig. Dagens metoder kan ikke fastsette en sikker alder. Vi kjenner til saker der UDIs aldersfastsettelse er i strid med klare aldersuttalelser fra barnefaglig ekspertise og saksbehandlere i politiet og UDI.

UDI i strid med seg selv

–UDI fastsetter høyere alder i saker enn det etatens egne saksbehandlere går inn for?

–Ja, vi har sett i flere saker at den medisinske aldersvurderingen tillegges avgjørende vekt, selv om UDIs saksbehandler mener oppgitt alder kan stemme, sier Reigstad Dabour.

–Det er svakheter i flere ledd. I dag uttaler representanter og saksbehandlere seg om alder, uten nødvendigvis å ha nok kompetanse. Systemet ivaretar ikke rettssikkerheten godt nok.

FNs anbefalinger

–Hva innebærer det at FNs retningslinjer ikke følges?

–Det er ikke rettslig bindende, men noe Norge i hovedsak bør følge. FN mener at medisinsk aldersvurdering må brukes som en siste utvei og kun der det er rimelig tvil om alder. FN anbefaler også at det ses hen til både fysisk og psykologisk utvikling. Det innebærer at søkerens modenhet også bør vurderes, sier hun.

NOAS og Redd Barna anbefaler derfor at det innføres en psykososial vurdering for å kartlegge søkerens modenhet, og at det igangsettes et forskningsprosjekt og et prøveprosjekt for å utvikle en metode for slike undersøkelser.