Thomas (11 mnd) og Martin (13 mnd) krabber og klatrer rundt på gulvet i åpen barnehage på Gullhaug i Bærum, skriver Aftenposten. Mødrene følger med på sønnene sine, og snart er det klart for matpause. Brød med leverpostei står på menyen.
Både Ellen Faye Lindvig, mamma til Thomas, og Anette Getz Skotvedt, mamma til Martin, begynte å gi fast føde da barna var fire måneder.
- Jeg fullammet førstemann til han var seks måneder, men med nummer to og tre begynte jeg tidligere. Jeg oppdaterte meg på den nyeste forskningen, og fant rett og slett ut at de godt kunne få fast føde tidligere, sier Ellen Faye Lindvig til Aftenposten.
Anette Getz Skotvedt har også et barn fra før. Førstemann ble født for tidlig, og hun ble fullstendig utslitt av å pumpe seg annenhver time.
- Med nummer to var jeg mer avslappet og har gjort mye mer på mine egne premisser. Men begge fikk mat fra de var fire måneder, sier hun.
Vibeke Landaas og Janne Kvammen er kliniske ernæringsfysiologer ved Oslo universitetssykehus. De beroliger de to mødrene:
- Langvarig fullamming gir ikke helsefordeler for mor eller barn, sier de til Aftenposten.
Helsedirektoratet- Morsmelk er den beste maten
I disse dager kommer Helsedirektoratet med nye nasjonale retningslinjer for spedbarnsernæring, etter fem års arbeid. Det omdiskuterte spørsmålet er hvor lenge man bør anbefale norske mødre å fullamme. I dag anbefales fullamming i seks måneder. Helsedirektoratet kan i dag ikke svare på hvor konkrete de nye rådene blir.
- Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, det er trygt og bra å fullamme de første seks månedene dersom mor og barn trives med det. Samtidig må råd om morsmelk og annen mat tilpasses hvert barn og hver mor, og det er ikke ett råd som vil passe for alle, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i direktoratet.
Ernæringsfysiologene Landaas og Kvammen sitter arbeidsgruppen som har jobbet med de nye ammerådene. De har nå skrevet en kronikk i Dagens Medisin fordi de mener myndighetene underkommuniserer at det faktisk ikke er noen kjente helsefordeler av seks måneders fullamming i I-land.
- Det tas ikke hensyn til at fortsatt kun tre prosent av norske mødre velger å fullamme sitt barn i 6 måneder, selv 15 år etter at anbefalingen om fullamming ble endret fra 4-6 mnd til 6 mnd, sier Landaas og Kvammen.
Dette kommer frem i en rapport fra Helsedirektoratet i 2013 "Amming og spedbarns kosthold".
Foreldre blir usikre
Også barnelege og professor emeritus Trond Markestad og helsesøster Astrid Midtsund, som sitter i landsgruppen for helsesøstre i Oslo, mener det er gunstig å starte med fast føde i tillegg til morsmelk når barnet er rundt fire måneder.
Midtsund har sett flere foreldre som blir usikre.
- Jeg ser at foreldre ønsker sammenheng og enighet mellom fagfolk, anbefalinger og forskning. Foreldrene utrykker frustrasjon, usikkerhet og forvirring. De lurer på hva de skal begynne med, når og hvor mye, sier hun til Aftenposten.
Trond Markestad mener at retningslinjene i Norge bør endres fordi fullamming til seksmåneders alder ikke er å anbefale.
- Det er ikke vist at fullamming i seks måneder har noen påvisbar helsemessig gevinst fremfor fullamming i fire måneder. Vi mener at nye studier om mangel på vitaminer og spormetaller bør veie tung, og at anbefalingene bør endres til å starte med tilleggskost fra ca fire måneder, sier Markestad.
Han viser ny studie ved Haukeland universitetssykehus som viser en sammenheng mellom mangel på vitamin B12 og en forsinket motorisk utvikling hos barn som fullammes fram til de er seks måneder gamle.
I følge ernæringsfysiologene finnes det ingen ekstra gevinst av å fullamme i 6 måneder når det gjelder dødelighet, kognitiv funksjon, vekst, overvekt, allergi, cøliaki eller spiseutvikling, sammenliknet med 4 måneders fullamming.
- Når det gjelder mage-tarm infeksjoner er det omdiskutert om langvarig fullamming har noen beskyttende effekt for barn i I-land. Forebygging av gastroenteritter er det som fremheves som argument for at mødre bør fullamme i 6 måneder, sier ernæringsfysiologene.
Vil ikke gi strengere råd enn nødvendig
Trebarnsmor Ellen Faye Lindvig kjenner godt til retningslinjene.
- Jeg vet at helsesøstrene på helsestasjonen måtte si at amming til et halvt år er best siden det er rådene fra Helsedirektoratet. Jeg lyttet til rådene, men jeg gjorde det som var riktig for mitt barn, og startet ned smaksprøver inkludert grøt fra de var fire måneder.
Ernæringsfysiologene kjenner igjen denne situasjonen:
- Som ernæringsfysiologer er vi opptatt av å ikke gi strengere anbefalinger enn nødvendig, og denne anbefalingen påvirker både mor og barn, sier Vibeke Landaas, og sier det ikke er noen risiko forbundet med å gi fast føde til barn i vestlige land fra 4 mnd alder.
- Tarmen er moden, hygienen er god. Vi har trygg og næringsrik mat og tilby babyen.
De mener myndighetene må ta hensyn til hva norske mødre faktisk velger, tross verdens beste ordninger med barselpermisjon og ammefri.
- Foreldre må få informasjon, og selv velge hva som passer for deres eget barn, sier Landaas til Aftenposten.
Henriette Øien sier retningslinjene omtaler hva slags mat spedbarnet bør få, og når fast føde bør introduseres.
- Er dere fremdeles konkrete på at barn bør fullammes frem til de er et halvt år?
- Hvilket råd det er riktig å gi til foreldrene til et barn på fire måneder avhenger både av hva slag mat barnet får på det tidspunktet, barnets behov og mors situasjon. Dette kan den enkelte mor få hjelp til å vurdere sammen med helsesøster, svarer Øien.
