– Disse store kommunesammenslåingene som er diskutert mange steder, som ville ført til en region, har fått mye «nei». Jeg tror det ble for stort for mange, sier Solberg til NTB.

Et eksempel på regionsenter som nå ikke blir gjennomført, var planene om at Stavanger kunne gå sammen med omkringliggende kommuner og etablere storkommunen Nord-Jæren. Planene er etter alt å dømme lagt død etter at Sandnes og Sola stemte nei.

– Regionskommunen var mer fremtidsrettet. Det ville kanskje vært mer drahjelp hvis vi hadde lagt ned fylkeskommunen, sier Solberg.

Erkjente at endring er krevende

I Stortingets spørretime ble Solberg utfordret på om hun deler kommunalminister Jan Tore Sanners (H) optimisme når det gjelder kommunereformens framtid.

Senterpartiets Marit Arnstad innledet med å minne om at folkeavstemningen har endt med nei i 87 kommuner, ja i 26, mens 17 er enten splittet eller har flere ulike alternativer som ikke uten videre kan summeres.

Arnstad merket seg også Solbergs erkjennelse om regionene.

– Statsministeren må gjerne si at tiden er umoden, men hun burde også innrømme at dette ikke er en reform folk ønsker, sier hun.

Senterpartiet lurte på om statsministeren deler oppfatningen om at prosessen er vellykket og utfallet som forventet.

Solberg erkjente at det er krevende å forsøke å få til forandring, og at mange innbyggere lettere vil søke til status quo. Samtidig viste hun til at 18 kommuner har vedtatt sammenslåing, og at prosessen er «på rett vei».

– Diskusjon om prosess dominerer

Uvissheten rundt reformen har skapt uro, påpekte Arbeiderpartiets Stine Renate Håheim. Hun argumenterte med at kommunene måtte finne struktur før oppgavene var kjent, at det er tvil om regjeringen vil ta i bruk tvang og at inntektssystemet ble endret.

LES LEDER: Tvang venter rundt neste sving for kommunene

Håheim ba statsministeren svare på om regjeringen kunne gjort noe annerledes for å skape mer entusiasme i befolkningen.

– Det kunne vært valgt ulike prosesser, men det ville gjort like vondt uansett. Det er en vond diskusjon for mange, sa Solberg, som skjønner at folk kan være bekymret for nettopp sin arbeidsplass og hvordan kommunens velferdstjenester skal organiseres.

– Et grunnleggende spørsmål vi må stille, er om det fremover kan aksepteres at det er så vanskelig å få til strukturendringer at vi hele tiden diskuterer prosess, la hun til.

Hun avviste at regjeringen burde gjort noe annerledes i arbeidet, og at det alltid vil være elementer av usikkerhet som kommunene og befolkningen må forholde seg til.

Kart fra Fylkesmannen

Folkeavstemningene er bare første skritt på veien. SV bemerket at regjeringen setter sin lit til ordførere og rådmenn for å overkjøre resultatet når befolkningen sier nei. I siste runde er det fylkesmennene som skal komme med sine innspill til struktur.

SVs Karin Andersen antydet at regjeringen vil bruke dette som et fikenblad for å få viljen sin.

– Vil regjeringen kalle det for lokale innspill som de så bruker til å tvangssammenslå, spurte hun.

Solberg bekreftet at det kan bli aktuelt med tvang i tilfeller der flere kommuner ønsker å gå sammen, men blir blokkert av én som sier nei.