Slik vil Regjeringen ha fremtidens forsvar

Regjeringen lover økt aktivitet i alle forsvarsgreiner. Forsvarsbudsjettet økes med 172 milliarder over en 20 års periode. Forsvarssjefen ba om 180 milliarder.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide presenterte planen i en pressekonferanse fredag, sammen med statsminister Erna Solberg og Frps nestleder, Per Sandberg. 

Saken oppdateres.

  • Regjeringen la fredag frem nytt forslag til langtidsplan for Forsvaret.
  • Her finner du Regjeringens forslag til morgendagens forsvar, punkt for punkt.
  • Her kan du studere konsekvensene av Forsvaret, ut fra Aftenpostens vurdering.
  • Her kan du sammenligne Regjeringens forslag med det forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la frem i fjor høst.
  • Regjeringen har stort sett valgt å følge forsvarssjefensanbefaling.

LES OGSÅ: Flytter Luftforsvarets skoler til Værnes

Hæren: Litt tyngre skyts - forblir liten og sårbar

Dette vil regjeringen:

  • Alle avdelinger i hæren i dag blir videreført
  • Økt aktivitet
  • Bedre etterretning
  • Grensevakt i nord får tilført ett jegerkompani.
  • Regjeringen plasserer en styrke med viss slagkraft i Finnmark.

Dette er konsekvensene:

  • Grensevakten blir mer synlig. Patruljeringen langs grensen mot Russland blir mer effektiv.
  • En hæravdeling med noe tunge våpen og i hovedsak profesjonelle soldater ved Porsangermoen byr på reell stridskraft. Norge får en hærstyrke i Finnmark som vi ikke har hatt på mange år, og markant større kampkraft i Troms.
  • Egne helikoptre for spesialstyrkene gir et betydelig løft for Norges skarpeste soldater. Helikoptrene skak også stå på beredskap for politiet.
  • At Hæren skal få noe eget luftvern er også et stort pluss. I dag norske hærstyrker minimalt med beskyttelse fra luften.
  • Forsvaret hadde i 2015 mindre kampkraft enn i 2014.

Det var ikke kritikere av Forsvaret som konkluderte med dette.

Men:

  • Styrken blir så liten, og området den skal operere i så enormt, at dette handler om en militær knyttneve. Alene vil avdelingen ha liten utholdenhet.
  • I dag trener russiske styrker på å fly inn tunge hæravdelinger og slippe stridsvogner i fallskjerm. Også Norge forbeder seg på slippe panserede kampvogner i fallskjerm, men kapasiteten innenfor lastefly er liten.
  • Grensevakten er en lett infanteriavdeling, en patruljeavdeling uten tunge våpen. Den er uten evne til å stå imot en seriøs angriper.
  • Hæren vil i all overskuelig fremtid være så liten i antall hoder at den ikke kan holde på et geografisk område av noen betydning, over tid. I dag fremstår utholdenheten nesten uforenlig med den tiden NATO angir at behøves for å komme Norge til unnsetning.
  • Nå i juni la Forsvaret ut denne skrytevideoen:

Den viser skarpskyting med stridsvogner.

Kvinnene kommer for fullt i Forsvaret i sommer, takket være at kjønnsnøytral verneplikt er innført. Aller flest skal til Hæren.  Foto: Anette Ask, Forsvarets mediesenter

 

Dette foreslo forsvarssjefen:

Hæren skal være mer til stede i Finnmark, og øke kampkraften i Troms. Grensevakten mot Russland styrkes, en «stridsgruppe» med stridsvogner, andre pansrede kjøretøy og noe ildkraft plasseres på Porsangermoen. Avdelingene som skal bytte på å være i Finnmark har i hovedsak profesjonelle soldater.Forsvarets militærpolitiavdeling og Forsvarets hundeskole overføres til Heimevernet.

  • Om kort tid er norske spesialsoldater på plass i Jordan og Syria for å trene syriske opprøre som skal slåss mot IS.
Adresseavisen mener: Vi bør ha råd til å holde oss med profesjonelle korps

Sjøforsvaret - en av landets beste soldatavdelinger avvikles

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), statsminister Erna Solberg (H) og Frps nestleder Per Sandberg presenterte planen på en pressekonferanse fredag. 

Dette er Regjeringens svar:

  • Sjøforsvaret får nye ubåter. Det blir den største investeringen.
  • Kystjegerkommandoen: Kompetansen skal videreføres i Sjøforsvaret, spesielt boringskompetansen (soldater som kan bore skip og plattformer). Taktisk båtskvadron legges ned.
  • MTB-båtene skal på sikt forsvinne. Anslagsvis i 2025.
  • Kystvakten får tre nye havgående båter.
  • NH90-helikoptere skal stasjoneres på Haakonsvern.
  • Kystvaktbasen på Sortland i Vesterålen legges ikke ned. Dette er i strid med anbefalingen fra forsvarssjefen.

Dette er konsekvensen:

  • At marinen skal seile mer, ikke minst de første årene, er et stort pluss.
  • Når fregattene måtte få nye NH90-helikoptre om bord blir de langt mer slagkraftige enn i dag, og Norge får en sårt savnet evne til å jakte på ubåter.
  • Nye ubåter innebærer i seg selv massiv kampkraft.
  • I mars tok en lastebilsjåfør på Vestlandet video av det han antok var en fremmed ubåt, i Dalsfjorden i Sunnfjord.

Etter flere ukers undersøkelser av videoen trakk Forsvaret denne konklusjonen.

Men:

  • Forsvinner MTB-båtene vil Norges kampmarine i praksis bestå av fem skip, hvorav ett til to har seilt samtidig, frem til nylig, og der tre til fire i fremtiden skal kunne være i sving, samtidig.
  • Tanken er at en fiende skal holdes lenger unna, langs kysten, og at Norge skal kunne klare seg uten de lynhurtige båtene som er spesialdesignet for å operere langs norskekysten.
  • I tillegg kommer ubåtene, som utgjør en betydelig militær trussel, men som er lite egnet til å drive med synlig suverenitetshevdelse på vegne av Norge. Med fire i stedet for seks ubåter krymper aksjonsradiusen kraftig. Ubåter beveger seg tregt, og skal operere i enorme havområder.
  • Ved å avvikle Kystjegerkommandoen helt, hadde Forsvaret mistet en av sine best trente avdelinger. De hadde mistet en i dag suveren kunnskap om nærområder langs kysten, og en styrke som kan gi allierte soldater beskyttelse ved ankomst til Norge.
  • Ved å avvikle basen på Sortland i Vesterålen mister Forsvaret enda en sentral tilstedeværelse langs norskekysten. For Sortland som by er tapet av arbeidsplasser betydelig.
  • Hele flåten av de nye NH90-helikoptrene skulle vært på plass for mange år siden. Bare noen få er imidlertid på plass. De skal etter planen plasseres om bord på kystvaktfartøy.

Dette foreslo forsvarssjefen:

Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron legges ned. Den delen av oppdraget som går på overvåking, målidentifisering og «målfølging» i kystsonen overtas av droner, kompetansen på bording og beskyttelse av overflatefartøy skal «videreføres».

De lynraske, norskbygde MTB-båtene kuttes ut når de nye F-35 kampflyene er klare med missilet JSM.

De nye NH90-helikoptrene får et nytt oppdrag når de også skal assistere spesialsoldatene fra Sjøforsvaret i Kystjegerkommandoen.

Flere baser i Sjøforsvaret, blant annet ved Harstad, legges ned. Virksomheten samles i Ramsund vest for Narvik.

Kystvakten flyttes fra Sortland til Ramsund, staben i Kystvakten flyttes til Haakonsvern ved Bergen.

Sjøforsvaret skal få fem besetninger til de største krigsskipene, fregattene, slik at fire kan være i sving og være mer til stede i nord.

Dagens seks ubåter erstattes med fire nye, med til sammen fem besetninger.

LES OGSÅ: Forsvaret får 165 milliarder kroner mer over 20 år


Luftforsvaret: Norges viktigste våpen blir svekket over flere år

Dette er regjeringens svar:

  • Nye patruljefly skal erstatte Orion.
  • Fortsetter planene for F-35 (52 fly) og helikopteret NH90.
  • Styrker luftvern på Ørlandet.
  • Sjefen for luftforsvaret forblir på Rygge i Østfold.

Dette er konsekvensen:

  • Ikke bare vil de enorme summene til innkjøp, bruk og vedlikehold av F-35 prege Forsvaret nå og i titalls år fremover.
  • I tillegg kommer usikkerheten som stadig gjør seg gjeldende om flyet vil oppnå planlagt stridsevne. Til tross for oppmuntrende tilbakemeldinger fra de norske pilotene som nå prøveflyr F-35 i USA er man fortsatt langt unna.

Men kanskje enda verre:

  • Etter at de første F-35 flyene lander i Norge høsten 2017 vil det gå år før flyene kan overta oppgavene som F-16 har i dag. I overgangen mellom F-16 og F-35 blir Norges desidert viktigste våpen, kampfly-flåten, betydelig svekket.

Morten «Dolby» Hanche er en av de norske pilotene som prøveflyr F-35 i USA.  Foto: Stian Roen, Luftforsvaret

 
  • Norske flybaser har i dag fortvilet lite luftvern. Dette, sammen med det faktum at Norge samler nesten alle kampfly på Ørland utenfor Trondheim, og at land som Russland har langtrekkende, uhyre presise missiler, gir sårbarhet.

Dette foreslo forsvarssjefen:

Innfasing av nye kampfly vil medføre en planlagt redusert operativ evne i overgangsfasen. I denne perioden vil F-16 fortsatt utgjøre hovedtyngden i kampflystrukturen. For å sikre et minimum av operativ evne i den mest kritiske perioden, blir det lagt vekt på å tilføre nok ressurser til å drifte F-16 samtidig som F-35 innfases.

Luftforsvaret må operere fra baser som har nødvendig sikring og beskyttelse. I den forbindelse vil Luftforsvaret styrke baseforsvaret med moderne overvåkingsteknologi. Det etableres balanserte sikrings- og beskyttelsestiltak på kampflybasene, og en viss evne til å reparere rullebaner og andre flyoperative flater gjeninnføres.

Luftvernet skal styrkes.

LES OGSÅ: Frykter Forsvaret er lurt for over 200 millioner kroner


Heimevernet

Dette er regjeringens svar:

  • Får 35.000 soldater. Det er 5000 flere enn forsvarssjefen anbefalte.
  • Forsvarssjefen fikk ikke ja til 250 ekstra soldater i innsatsstyrken. Styrken forblir på 3000.
  • Mye heimevernsutdanning flyttes til Værnes i Trøndelag.
  • Sjøheimevernet legges ned.

Dette er konsekvensene:

  • Dagens forslag innebærer en full omlegging av Heimevernet. Fra lokale hærstyrker med «fotavtrykk» og unik lokalkunnskap overalt i Norge, til styrker som skal kunne flyttes rundt.
  • Kuttet ned til 30.000 er dramatisk. Når man da også vet at trening og øvelser for soldatene igjen kuttes og utsettes, får HV preg av papirtiger.
  • 250 flere i innsatsstyrken er positivt. Men da styrken ble opprettet for få år siden skulle den telle 5000.
  • Der HV skal styrkes mest, i Finnmark, sliter Forsvaret mest med å rekruttere HV-soldate.
  • Mye av lokalkunnskapen blir svekket.

Dette foreslo forsvarssjefen:

  • Heimevernet kuttes fra 42.000 til 30.000 soldater. Sjøheimevernet legges ned.
  • Det skal satse mest på Heimevernet rundt Oslo og i Nord-Norge, spesielt i Finnmark. Titalls «HV-områder» andre steder i Norge legges ned.
  • Tallet på soldater i innsatsstyrkene, de best trente HV-soldatene, økes fra 3000 til 3250. Disse skal forberedes på å bli satt inn i andre deler av landet enn der de normalt trener.
  • Heimevernet i Finnmark skal også gjøres i stand til å bekjempe stridsvogner og ødelegge kommunikasjonssystemer.

Her forsvinner militære baser - andre bygges opp

Dette er Regjeringens svar:

  • Nedleggelse på Kjeller: Regjeringen vil legge ned Forsvarets virksomhet på Kjeller ved Lillestrøm. Det foreslås en gradvis avvikling av den militære flyplassen samtidig med avviklingen av F-16-flyene i 2020-2022. Forsvarsmateriells virksomhet foreslås flyttet til Kolsås og Sessvollmoen.
  • Setermoen leir i Troms skal legges ned.
  • Andøya, der Orion-flyene holder til i dag, beholdes som base ut flyenes levetid.
  • Flere baser ved Harstad avvikles.
  • Kutter i Horten: Regjeringen vil redusere Forsvarets virksomhet på Karljohansvern i Horten, mens Vealøs videreføres som trenings- og beredskapssenter for spesialstyrkene.
  • Nedleggelse av Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron i Harstad: Trondenes og Harstad Syd foreslås nedlagt i løpet av 2018.

Dette er konsekvensen:

Værnes var i sin tid en helt sentral utdanningsarena for Luftforsvaret. Nå blir basen ved Stjørdal i Nord-Trøndelag et stort knutepunkt for utdanning både for Heimevernet og andre deler av Forsvaret.

Mer og mer baseres på det sivile samfunn

Frakt av stridsvogner, annet våpenmateriell og store mengder soldater blir i fremtiden mer og mer basert på sivile selskaper.

Her er forsvarssjefens forslag:

USA har lagret store mengder materiell i fjellhaller ved Stjørdal i Nord-Trøndelag.  Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter

På forsiden nå