- Dette er et helt annet spill enn på savannene i Afghanistan, sier Martin Hallager Aaknes.
Onsdag ga Stortinget grønt lys til å sende norske soldater inn i Syria. Styrken på om lag 60 soldater skal bidra med trening, rådgivning og operativ støtte til lokale syriske grupper som selv kjemper mot IS.
Hallager Aaknes fra Stjørdal har selv erfaring som soldat i Afghanistan. Han mener det er en helt annen ting å kjempe mot IS i Syria enn Taliban i Afghanistan.
- De har mer kommersiell våpentrening og mer profesjonelle våpensystemer. Det er en veldig spesiell krigssone. Man kjemper ikke mot gutta på skauen, det er strid i bebygde områder. Det blir et tøft oppdrag, og det er en reell fare for tap av norske menneskeliv, sier veteranen.
Framgang mot IS framskyndet norsk Syria-avgjørelse
Hallager Aaknes understreker at han ikke lenger jobber i forsvaret, og at han kun uttaler seg på egne vegne. Han har ingen tro på at dette blir et kortsiktig engasjement.
- Norge må stille opp
- Rent umiddelbart ligner dette på hvordan det hele startet i Afghanistan. Det startet også med et spesialoppdrag. Samtidig har det vært vanskelig å lage langsiktige strategier som ikke har krevd tilstedeværelse over lengre tid.
- Jeg tror man må se mer langsiktig på det, og er redd dette er starten på et bidrag som blir større, sier han.
Han mener det er en riktig avgjørelse at Norge bidrar.
- Ja, det er min personlige mening. Vi er med i NATO og vi sitter på en kompetanse som er etterspurt der nede. Da må vi stille opp. Forsvarets spesialkommando er en enhet som er ansett for å være de beste av de beste, og de er også eksperter på å dele sin kompetanse, sier han.
- Trøndelag står på Nato-kartet
- Det er viktig å få på plass et fungerende styresett der landets egne styrker kjemper sine egne kamper, legger han til.
Norge en liten aktør
Major Steinar Skaar ved Luftkrigsskolen i Trondheim skriver doktorgradsoppgave om Norges engasjement i Afghanistan. Han understreker at Midtøsten er en stor region med store lokale forskjeller.
- Det er et komplekst bilde å gå inn i. Jeg er ganske god på Afghanistan, men ikke like god på Syria, men det er viktig å kjenne de lokale forholdene og ikke minst hvilken agenda de som vi støtter har.
Norge vil uansett ikke være en stor aktør i en slik konflikt, mener han.
- Vi kan gjøre en forskjell akkurat der vi er, men at vi vil trekke konflikten i en eller annen retning er usannsynlig.
Eksperter advarer
Flere kilder NTB har snakket med advarer mot konsekvensene av norsk militærinnsats i Syria.
Kristian Berg Harpviken, direktør i Institutt for fredsforskning (PRIO), mener Norge flytter grensen for det som regnes for folkerettslig akseptabelt, mens Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit peker på at en mulig konfrontasjon med russiske styrker i Syria vil få helt andre konsekvenser for Norge enn for andre land.
- Norge er ett av svært få NATO-land som har felles grense til Russland. Å havne i direkte konfrontasjon med Russland i Syria vil få helt andre konsekvenser for Norge enn det ville gjort for eksempel Danmark eller Storbritannia, sier Hellestveit til VG.
- Hvor sannsynlig det er at et sammenstøt mellom Norge og Russland ville fått følger her hjemme, det vet jeg ikke. Det var en episode der tyrkere skjøt ned et russisk fly, det førte til protester på politisk og diplomatisk nivå, men ikke til en konflikt, sier Skaar.
Ny rekord: 65 millioner mennesker på flukt
- Folkerettslig utfordrende
Han er enig i at å sende norske soldater inn i Syria, uten et FN-mandat og mens hele landet er i oppløsning, er folkerettslig utfordrende.
- Folkeretten er en dynamisk konstruksjon, som både er stringent juridisk, men også gjenstand for politisk fortolkning. Det er vanskelig å si hvor mye den grensen flyttes, sier han.
Han vil ikke uttale seg om det er riktig av Norge å gå inn i Syria. Til det kjenner han bakgrunnen for vedtaket for dårlig.
- Men hvis situasjonen i landet er så alvorlig som det ser ut til, styrker det argumentasjonen for at det er riktig å sende norske soldater. Men det er viktig å ta inn over seg de gjeldende lokale forholdene. Jeg regner med at dette først og fremst er ment som støtte til lokale grupperinger.