- Forskriften vil føre til mer laks i merdene, mer lus, mer rømt oppdrettslaks, mer lakselus i elvene, mer medisinbruk og mer resistens mot lusemedisin, sier Maren Esmark i naturvernforbundet. Hun er en av tre underskrivere på klagen. De tre organisasjonene Norges naturvernforbund, Norske Lakseelver og Norges Jeger og Fiskerforbund har kontaktet Fiskeridepartementet og fått beskjed om at det ikke går an å klage på en forskrift som er iverksatt. Klagen rettes derfor til Sivilombudsmannen.

- Bryter med stortingsvedtak

Klagerne reagerer på at fiskeriminister Per Sandberg har åpnet for at fiskeoppdrettere i perioder kan øke antall laks i merdene sine. De mener det bryter med tidligere stortingsvedtak, og at det vil legge til rette for mer laks når det passer oppdretterne og markedet. Fiskeridepartementet kom med nye forskrifter 30. juni. Målet er å øke næringens lønnsomhet, heter det i forskriften som skal være en prøveordning ut 2019. Klagerne er bekymret for følgene av de nye forskriftene.

- Den nye forskriften betyr at det vil være markedet og ikke miljømessige hensyn som vil styre mengden laks i merdene, sier Esmark.

- Klagerne har misforstått

Fiskeriminister Per Sandberg sier han godtar at de klager, men mener de har misforstått: Det handler om to uttrykk: rullerende maksimalt tillatt biomasse (MTB) og Bremnes-modellen som ifølge fiskeriministeren er en mildere variant av det samme.

- De blander sammen begrepene rullerende MTB og Bremnes-modellen som er det vi har innført, sier fiskeriminister Sandberg. MTB er en forkortelse for «maksimalt tillatt biomasse», altså fiskemengde i merdene. Klagerne mener rullerende maksimalt tillatt biomasse, betyr økt laks i merdene når det passer markedet uavhengig av miljøhensyn. Fiskeriminister Sandberg er ikke enig.

- Og hva er forskjellen?

- Med Bremnes-modellen vil det i perioder være mer laks i merdene, i andre perioder er det mindre. Slik vil fisken være større når den blir slaktet. Det vil være mer laks i merdene før jul i 2016 og mindre på nyåret i 2017 etter slaktingen. Dette betyr at det er mindre laks i merdene når smolten går ut om våren, sier fiskeriministeren. Men han understreker at han har gjort en rekke tiltak for å hindre rømming og få bukt med lakselus og viser til utvikling av merder og lukkede oppdrettsanlegg, oppdrett på land og åpenhet rundt lakselus ved at det fra Mattilsynets nettsider er mulig å spore lakselus på ulike oppdrettsanlegg.

- Jeg er like opptatt av villaks og -ørret som klagerne er, sier Sandberg. I en pressemelding da forskriften ble innført 30. juni sa han:

- Laksen er Norges viktigste merkevare. Mangel på laks kan føre til at vi priser oss ut av markedet. Derfor iverksetter vi tiltak som kan øke produksjonen nå.

Tidligere i sommer mente forskere at det var mer kritisk for den ville laksen. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning som advarer i en ny rapport om rømming av oppdrettslaks og konsekvenser for villaksen.

- Ikke forutsigbar vekst

De tre organisasjonene reagerer også på dette.

- Fiskeriministeren vet altså ikke om forskriften fører til mer laks i merdene, men anslår det. Det er ikke forutsigbar vekst, sier Esmark. Hun sier de tre organisasjonene er sikre på at forskriften er i strid med stortingsvedtaket og regner med at Sivilombudsmannen vil behandle klagen.

De mener forskriften er i strid med forutsetningene i stortingsmelding nr 16 fra 2014–2015 om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, og det stortingsvedtaket behandlingen førte til.

- Dette skjer uten at man vet de miljømessige konsekvensene og hvor mye mer fisk det vil bli i merdene, sier Maren Esmark. Sammen med Norske Lakseelver og Norges Jeger og Fiskerforbund reagerer naturvernforbundet på at fiskeriminister Sandberg i en pressemelding i forbindelse med innføringen av forskriften skriver at «Det er frivillig for oppdretterne å takke ja til tilbudet, og det er derfor ikke mulig å anslå hvor mye vekst dette vil gi. Men samlet vil det kunne gi vekst i prøveperioden.»

Maren Esmark, Naturvernforbundet Foto: Bård Ove Molberg