Den 22. juli for fem år siden var daværende Kripos-sjef Humlegård på vei fra Oslo til hjem og familie i Porsgrunn.

Han hadde kommet nesten til Larvik da han fikk melding om eksplosjonen ved Regjeringskvartalet.

-Jeg snudde bilen og kjørte rett tilbake til Kripos, hvor et intenst og langvarig arbeid begynte.

Kripos hadde ansvaret for å identifisere de omkomne, for etterforskningen og for sikring av spor på de mange åstedene på Utøya.

Hørte det ringe i ungdommenes telefoner

På Utøya hørte Humlegård selv det ringe i ungdommenes telefoner. Det var fortvilte foreldre som ikke ga opp håpet om å få høre stemmen til sønn eller datter.

Noen uker senere hadde Kripos ansvar for å vise de pårørende hvor deres kjære ble drept. Humlegård deltok på et arrangement for 1000 pårørende. De ville se øya som plutselig ble et skrekkens sted med terror og død.

- Overgikk alles erfaringer

– Jeg har møtt veldig mange av de pårørende som har mistet barn, brødre og søstre. Og jeg har møtt mange av dem som ble skadet. Jeg har sett mye, men det som møtte oss på Utøya, overgikk alles tidligere erfaringer. Også for politifolk som hadde arbeidet med flystyrten på Svalbard, togulykken på Åsta og tsunamien i Asia, var dette sterkt. Det skilte seg fra alt i omfang – og det var en villet handling og ikke en ulykke. Også mine kolleger fra andre land blir tause når de får høre om det som skjedde, sier Humlegård.

- Tenker på 22. juli hver dag

Detaljkunnskapen han fikk som Kripos-sjef, har vært til stor nytte også i hans arbeid som politidirektør de siste fire årene.

- Jeg tenker på 22.juli hver dag, og jobber også med dette hver dag, for å rette opp svakhetene og for å forbedre norsk politi. Det har skjedd veldig mye på disse fem årene. En lignende hendelse ville ha blitt håndtert annerledes i dag. Norsk politi er forberedt på en helt annen måte nå, sier Humlegård.

Også politifolk sliter med traumer

I tillegg til møter med de mange pårørende og skadde, har Humlegård også møtt politifolkene som deltok 22. juli og i tiden etterpå.

- Det er mange også i politiet som sliter med traumer. De har skyldfølelse for at politiet ikke kom frem raskt nok. Det har vært tungt for mange, men dette snakker vi om i det lukkede rom. Det er selvsagt slik at også vårt fokus er på dem som mistet sine kjære eller ble alvorlig skadet, sier Humlegård.

Gjørv-kommisjonen leverte en knusende rapport med massiv kritikk av politiet. Og en velbrukt, tykk rapport med mange understrekinger ligger da også ved siden av politidirektøren og blir bladd flittig i under Aftenpostens intervju.

Kritikk mot ledelse, kultur og holdninger

Kritikken gikk blant annet ut på svakheter i ledelse, kultur og holdninger. Og at dette handlet om ressursene som ikke fant hverandre. Kommisjonen mente at politiet kunne ha kommet raskere ut på Utøya og at liv dermed kunne ha vært reddet.

- Rapporten har vært viktig for å rette opp svakheter. Etter at jeg kom hit, er Politidirektoratet skrudd helt om for å rette opp i de kritiske bemerkningene, blant annet mot overordnet ledelse og styring.

- Det viktigste er den mentale beredskapen

- Det viktigste er likevel den mentale beredskapen. Alle i politiet, fra den yngste betjent på et lite lensmannskontor og opp til meg som politidirektør, må være forberedt på at noe dramatisk kan skje når vi minst venter det, sier Humlegård.

Han begynte selv som politimann tidlig på 80-tallet, og var i en periode spesialtrenet for å inngå i en utrykningsenhet. Men da var fokuset kamp mann mot mann.

Angrep kan være over på få minutter

Eksempler fra den siste tiden viser at dødelige terrorhandlinger også kan være over på få minutter.

- Da er det ikke tid til å samle store ressurser. Derfor er det viktig at politiet har en grunnberedskap som er spredt over hele landet, sier Humlegård.

- Kan folk flest føle seg tryggere i dag ? Og kan vi regne med at politiet kommer raskere og kan gripe mer effektiv inn enn for fem år siden?

- Ja, utfallet av det som skjedde på Utøya ville ha vært et annet i dag. Mye som manglet den gang, er på plass i dag. Men likevel viser terroren i Brussel, i Paris og på flyplassen i Istanbul nylig hvor vanskelig det er å forberede seg og at slike hendelser kan skje selv der hvor beredskapen er svært høy.

Odd Reidar Humlegård. Foto: Dan P. Neegard