Ståle Ulriksen, som er forsker ved Sjøkrigsskolen og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), er spesielt spent på hvem Donald Trump vil peke ut i sin nye regjering.

LES KOMMENTAREN: Verden blir ikke bedre med Donald Trump

Sett med norske øyne er det spesielt viktig hvem som fyller postene som utenriksminister, forsvarsminister og nasjonal sikkerhetsrådgiver.

- Norge er jo et lite land, så for oss spiller det en stor rolle om disse rollene fylles av folk som kjenner vår felles historie med USA, sier Ulriksen.

Han peker på tre konkrete punkter for gjør situasjonen spesielt interessant.

1. Nå har USA en president med flertall bak seg i kongressen. Det vil bli forhandlinger i saker, men Trumps mulighet for å gjennomføre endringer er langt større enn Obamas.

- Han kan gjøre dramatiske ting om han vil, sier Ulriksen og viser til at Trump har snakket om muligheten for å gjøre «deals» med Putin.

- Da er vi tilbake til en gammeldags stormakts-diskusjon, der de blir enige seg imellom. Det vil være problematisk fordi det fort vil bli et spørsmål om å anerkjenne russiske interessesfærer, heller enn å ha fokus på folkerett. En ting er da situasjonen i Ukraina, enda mer problematisk vil det være i forhold til NATO-landene i Baltikum, sier Ulriksen.

2. Trump har signalisert en mer proteksjonistisk politikk. Dette vil kunne påvirke den allerede spente situasjonen mellom USA og Kina.

- I dag balanseres forholdet av at de har en viss gjensidig økonomisk avhengighet. Dersom det blir en handelskrig mellom Kina og USA er det ikke godt å si hva som vil skje, sier Ulriksen.

3. Trump har uttalt seg konsistent og kritisk om Nato.

- Han har brukt ord som obsolete – foreldet – om alliansen, og snakket om at den må «fikses», sier Ulriksen.

Trump har også vært kritisk til at USA må bære en så stor del av alliansens kostnader.

- Det er mange amerikanske politikere som har sagt at man må se på dette, men Trump har gått lenger. De har rett på mange måter. Jeg tror mange europeiske land lever godt med en sikkerhetsgaranti fra USA, som gjør at de kan bruke mindre penger på forsvarsutgifter. De fungerer nesten som gratispassasjerer i alliansen. Trump sier USA ikke lenger har råd til å bruke like mye penger som før, sier Ulriksen.

Ulriksen sier dette er noe europeiske og norske politikere må forholde seg til fremover.

Vil føle presset

Onsdag var NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg raskt ute med å gratulere Trump med valgresultatet og vise til at USA har forpliktelser. Her hjemme viste statsminister Erna Solberg (H) til at USA er Norges viktigste allierte og at Norge og USA har felles interesser. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) ønsket ikke å kommentere valget overfor Adresseavisen.

- Norge og alle medlemslandene i NATO har skrevet under på at de skal bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet til forsvaret. I langtidsplanperioden vil vi ligge på 1,5-1,6 prosent. Da må norske politikere være forberedt på å ta grep, sier Ulriksen.

- Vi er ikke verst stilt, siden vi leverer etterretning amerikanerne er interesserte i og bruker penger og støtter amerikansk forsvarsindustri, men jeg tror også vil føle på trykket fremover. Det kan bli brutalt også for norske politikere, sier han.

Ikke lenger verdenspoliti

- Vil valget av Trump føre til en mer utrygg sikkerhetspolitisk situasjon i verden?

- Det er for tidlig å si noe sikkert. Clinton ville trolig ha stått for en mer aktivistisk og offensiv amerikansk utenrikspolitikk, med flere intervensjoner. Det ville heller ikke nødvendigvis ført til en mer fredelig verden. Trump står for en slags antiglobalisme og kanskje isolasjonisme. USA skal ikke lenger være verdenspoliti.

- Men USA påvirker svært mange lands sikkerhetspolitisk. Et fravær av USA vil føre til store endringer, noe som kan øke spenninger mellom stater mange steder, sier Ulriksen.

Han viser til at det er en fare for at spenningen i verden øker og fører til en opprustningsspiral mellom USA og Russland, der også Norge kan bli dratt inn.

- Isolert sett er forholdet mellom oss og Russland er preget av lavspenning. Det er fortsatt relativt lav spenning i verden, men den er litt høyere enn for noen år siden. Øker spenningsnivået mellom stormaktene kommer vi til å bli trukket inn, sier han.