Foreldrene må med i terapien - mener forsker

En veldig viktig risikofaktor for depresjon blant ungdom er foreldrenes psykiske tilstand.

Ungdom med deprimerte foreldre har økt risiko for depresjon. 

Saken oppdateres.

Foreldrene må også være med i behandlingen når barn sliter med depresjon, mener Agerup.

LES OGSÅ: Lytt til de tause barna

Forskeren har brukt data om nærmere 2500 trønderske ungdommer i aldersgruppen 14–15 år. 220 som scoret høyt på en test om drepressive følelser ble sammen med en kontrollgruppe, fulgt opp igjen da de ble 20 år.

LES OGSÅ: Superflinke elever mobbes mer enn andre

Agerup har studert fem ulike risikofaktorer. Om foreldrene bor sammen eller ikke, betyr lite. Fysisk sykdom, uførhet, dårlig økonomi og psykiske plager hos mor har mye å si for depresjon blant 15-åringene, men slår ikke særlig negativt ut om det gjelder far. Derimot spiller psykiske plager, engstelighet og innadvendhet hos begge foreldre  en stor rolle for depresjon blant 20-åringene. 

LES OGSÅ: Antidepressiver utbrukelig for barn og unge

I doktoravhandlingen sin har ikke Agerup prøvd å finne ut i hvilken grad barnas depresjon har sin årsak i en nedarvet disposisjon eller miljøpåvirkning.

Tilknytningen former oss

- Unge som har en utrygg tilknytning til foreldrene er langt oftere alvorlig deprimerte. Disse har også vanskelig for å komme seg ut av depresjonen fra de er 15 til de blir 20 år, sier Tea Agerup.

LES OGSÅ: Barn skal ikke alltid være glade

- Barn som vokser opp med foreldre som ser dem, som er «tunet inn» på deres behov fra de er spedbarn, blir trygge. Foreldrene som ikke ser barns behov, som selv er deprimerte og fjerne, har psykiske problemer, kan skape utrygghet hos barnet. Hjernens utvikling påvirkes av tilknytningen. Det tidlige samspill påvirker utviklingen og hvordan barnet ser seg selv.

LES OGSÅ: Ett av fem barn opplever vold i oppveksten

- En femåring med et kaotisk indre kan ha vansker med å skille mellom kroppens behov som sult, tørst, søvn og å gå på do. I stedet for å drikke for å stille tørsten, kan barnet springe rundt og gjøre rare ting. Tilknytning er heller ikke noe som er stabilt, som er kommet for å bli. Det kan starte bra for barnet, men så skjer et eller annet som endrer situasjonen, sier Tea Agerup.

Farlige følger

8-17 prosent av ungdom mellom 15 og 18 år har hatt en alvorlig depresjon, og nesten hvert fjerde barn når man ser hele aldersspennet fra 0–18 år.

LES OGSÅ: Arbeid er god medisin for psykisk helse

- Hvor farlig er depresjon blant unge?

- På den ene siden handler det å bli voksen om å kjenne på tunge perioder, komme seg ut av det, lære av det. Det gjør oss sterkere og mer fleksible til å håndtere livet. På den annen side er det unge som sliter og trenger hjelp for å komme ut av depresjon. Hvis disse ungdommene ikke får hjelp, er det større risiko for at vi mister dem gjennom selvmord, rus og ulykker. Forholdet mellom barn og foreldre er den viktigste faktoren for at barnet skal ha det bra med seg selv.

Sammen til behandling

Når forskningen peker på at barnas tilknytning til foreldrene er så viktig for barnas selvbilde og psykiske helse, mener Agerup at det er viktig at foreldrene trekkes inn i behandlingen.

LES OGSÅ: Strålende og brutalt ærlig fra Bruce

- Å ha samtaleterapi med barnet og så sende det tilbake til det gamle miljøet, er ikke effektivt. I samtaleterapi kan barn og foreldre få høre hvordan den andre opplever situasjonen, de får mer innsikt i hverandres følelser og reaksjoner. Når de får forklart seg og skjønner mer av hva den andre sier, kan de foreslå løsninger. Hva kan pappa gjøre for at jeg skal få det bedre? Da er det grunnlag for å gjøre endringer slik at atmosfæren hjemme blir bedre.

LES OGSÅ: Bruk av sovemedisin blant barn fordoblet på ti år

Forskeren mener at ikke bare foreldrene, men andre voksenpersoner kan gjøre mye for de unge. De unge trener oppmerksomme voksne, noen som ser dem og er nær når de har det tungt og vondt, mener hun.

- For eksempel kan lærere gjøre en forskjell hvis de har tid til å bry seg. Jeg håper lærerutdanningen legger vekt på det, sier Tea Agerup.

Svein Inge Meland951 98 688svein.inge.meland@adresseavisen.no

Dårlig tilknytning til foreldrene øker risikoen for depresjon blant unge.  

Dårlig tilknytning til foreldrene øker risikoen for depresjon blant unge.  

På forsiden nå