Hvert år kårer Språkrådet og Gisle Andersen, professor ved Norges handelshøyskole (NHH), årets ord. Det kan være et nyord eller ord av nyere dato som har preget året.
– Vi hadde hundrevis av kandidater på lista, men det var ikke egentlig et vanskelig valg i år. Hverdagsintegrering ble brukt første gang i år allerede 1. januar. Deretter ble det tatt i bruk av mange ettersom flyktninger og integrering var et tilbakevendende tema, sier seniorrådgiver Ole Våge i Språkrådet til NTB.
Det var statsminister Erna Solberg (H) som introduserte begrepet i nyttårstalen:
– Det ble katapulten for ordet. Det har så vidt blitt brukt før, men det er blitt et 2016-ord. På mange måter er det en videreføring av 2015-ordet flyktningdugnad, som var innsatsen, primært fra kommunenes side, for å få på plass mottak og tilbud i fjor. I år har vi kommet et skritt videre, sier Våge.
Hverdagsintergrering bør bli årets ord og handling
Utvikling
Språket er i konstant utvikling, i takt med samfunn og teknologi. Det dukker opp behov for nye begreper, beskrivende og lettfattelige, i takt med utviklingen. Lista fra Språkrådet inneholder ytterligere ni ord og fraser som ekspertene mener peker seg ut som betegnende for språkutvikling i 2016.
– Vi har med motsatsen til hverdagsintegrering, parallellsamfunn, som beskriver situasjonen der integrering ikke gjennomføres og en kultur eller etnisitet dominerer et område uten å bli integrert, sier Våge.
Professor Andersen understreker at det er viktig å se hele lista under ett:
– Som helhet gir den et samlet bilde av 2016, en slags komprimert norgeshistorie for året som gikk.
Et annet fenomen som har preget Norge i et par år er ungdomsserien «Skam», som virkelig har tatt av i 2016:
– Uttrykket lø er med. Det er ikke helt nytt blant ungdom, men med «Skam» er ungdomsspråket blitt allemannseie, sier Våge.
– Vi kunne laget en hel ordliste bare basert på «Skam». Men lø ble valgt fordi det er så språklig interessant. Vi vet ikke helt opprinnelsen, trolig er det arabisk, men det kan være noe så sjeldent som et nytt, norsk ord, sier Andersen.
Mørk utvikling
I utvelgelsen brukes dataverktøy utviklet av forskningsselskapet Uniresearch, som fanger opp nye ord fra mange store riks- og regionsaviser. Noen ord dukker først opp i akademisk og politisk sammenheng, kanskje i kronikker og debattinnlegg, før det sprer seg i dagligtale. Ord som formidlingsøkonomi og postfaktuell havner muligens i den kategorien.
– Så har vi selvsagt nye ord på utviklingsfenomen vi kunne vært foruten, og i år har vi «det mørke nettet» som eksempel på det, sier Våge.
Et spørsmål man må stille seg, er om et ord er kommet for å bli, eller om det er en døgnflue, som pokéstopp, som er på årets toppliste.
– Skremmeklovn kom derimot ikke med fordi vi mener det er et lite vesentlig fenomen, men vi var usikre. Min personlige favoritt i år er fleksitarianer. Det ordet var det behov for. Det er lettfattelig og trenden rundt kommer bare til å vokse, spår Våge