Fritt frem for regnbue- og rosenborgflagget

Rosenborgflagget foran Rådhuset eller regnbueflagg langs Elgeseter bru. Snart kan kommunene fritt bestemme hva som kan heises på kommunale flaggstenger.

REGNBUEFLAGGET: 16. juni heiste Trondheim kommune Regnbueflagget utenfor Rådhuset i Trondheim i solidaritet med ofrene etter massakren i Orlando. 

Saken oppdateres.

Men at det er det norske flagget som skal vaie på 17. mai og andre offentlige flaggdager, det blir det ingen forandring på.

Men loven om flagging fra kommunens bygninger oppheves nå. Kommunene skal også få lov til å godkjenne sitt eget kommunevåpen. Begge deler fremgår av et nytt forslag som Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender på høring i dag.

LES MER: Regnbueflagget heist utenfor rådhuset

Også Brann- og Vikingflagg

Den praktiske konsekvensen blir at kommunene selv kan få bestemme hva som skal opp på flaggstengene sine.

Loven om flagging på kommunenes offentlige bygninger ble innført i 1933 og har siden da lagt begrensninger for hvilke flagg kommunen kan flagge med.

Endringen åpner for at kommunene kan flagge med andre symboler enn kommunevåpenet, og at kommuner som har kommunevåpen uten godkjenning, kan flagge med dette uten å bryte loven.

Lovnedleggelsen innebærer for eksempel at man kan flagge med regnbueflagget. Kommunalminister Jan Tore Sanner bekrefter indirekte at kommuner som ønsker det, til og med kan flagge med Brann- eller Viking-flagg:

- Når det gjelder flaggloven, så er det lagt opp til at bystyrene eller kommunestyrene kan fastsette et reglement der de kan flagge med for eksempel Rosenborg-flagget på store dager, eller andre idrettsflagg ved spesielle arrangementer. Dette avgjøres lokalt, vi har tillit til at de folkevalgte finner god løsninger, sier Sanner.

Norske flagg på 17. mai

Sanner forsikrer at det ikke blir fritt frem på 17. mai og andre offentlige flaggdager. Da er det norske flagg som gjelder.

- Dette gjelder en egen lov om flagging fra kommunens offentlige bygninger, og ikke loven om flaggdager og reglene for flagging med det norske flagget. Reglene for flagging på offentlige dager vil fortsatt gjelde.

Sanner mener det er både prinsipielle og praktiske argumenter for å kvittet seg med de to statlige ordningene.

- Den viktigste grunnen til at vi gjør dette er at det bidrar til å styrke lokaldemokratiet. Man trenger ikke at staten godkjenner kommunevåpen eller regulerer flaggbruk, sier Sanner.

Kommunevåpenkø?

Sanner håper det kan bli bruk for mange nye kommunevåpen i årene som kommer, og har derfor et praktisk argument også: I dag kan det nemlig ta vinter og vår å få statlig godkjennelse av et nytt kommunevåpen innenfor gjeldne lovverk.

- Nå er det mange kommuner som skal bygge nye kommuner – og kanskje lage nye kommunevåpen som en del av en felles kulturbygging i den nye kommunen. De gamle godkjenningsordningene tar mye tid og vil være lite fruktbare i slike prosesser, mener Sanner.

Endringen innebærer at arkivverkets – som i dag er sjefen over kommunevåpnene – rolle endres fra å være kontrollorgan til å drive rådgivning til kommunene.

- Tror du det vil komme kritiske høringsuttalelser?

- Ja, helt sikkert. Det er mange som synes det er best at staten bestemmer. Det gjør ikke jeg. Jeg mener at tiden er moden for at kommunene selv tar dette, sier Sanner.

Fikk du med deg denne? Åtte nokså kjekke ting å vite om statsbudsjettenigheten neste år.

På forsiden nå