– Mye er bra i norsk høyere utdanning. Likevel er det mye som kan bli bedre, ikke minst for å forberede studentene på et samfunn og et arbeidsliv i omstilling, sier Røe Isaksen.
Fredag la han fram den lenge bebudede stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Stortingsmeldingen presenterer en rekke tiltak for å heve kvaliteten på høyere utdanning.
Slutt på å snu bunken
Ikke alt er som det bør være på universitetene og høyskolene, mener regjeringen, og viser til forelesningssaler som er stappfulle når semesteret begynner, men under halvfulle noen uker senere, og undervisere som alltid underviser på samme måte, uavhengig av responsen.
I tillegg gjennomfører kun fire av ti studenter bachelorgraden sin på normert tid.
Det er slike ting Røe Isaksen vil ha slutt på. Ved å innføre konkurranse om undervisningsmidler kan kvaliteten i høyere utdanning heves, mener kunnskapsministeren.
I dag blir undervisning stort sett finansiert gjennom rammebevilgningen til institusjonene, mens forskning i langt større grad er basert på nasjonal- og internasjonal konkurranse.
– Å vinne fram i Norges forskningsråd og EU gir forskere prestisje og noe å strekke seg etter. Vi ønsker å gjøre litt av det samme for utdanning, og derfor få på plass en bred nasjonal konkurransearena for utdanning, sier Røe Isaksen, som vil ha en langt mer forskningsbasert undervisning, basert på oppdatert, internasjonal forskning.
Øke prestisjen
Han vil også øke undervisningens prestisje gjennom å innføre et meritteringssystem som gjør at de beste underviserne får den anerkjennelsen de fortjener, blant annet mer lønn.
– Det skal bli like gjevt å undervise som å forske, slår kunnskapsministeren fast.
Regjeringen vil også samle vurderinger av studiekvaliteten på ulike studier i en egen portal.
– Åpen og tilgjengelig kunnskap om utdanningskvaliteten bidrar til kvalitetsutvikling og tillit til utdanningssystemet, mener Røe Isaksen.
Dessuten må det bli mer stuerent å satse ekstra på de mest talentfulle og motiverte studentene.
– Ellers frykter jeg at vi i ytterste konsekvens går glipp av viktige talenter, sier Røe Isaksen.
Kvalitetsmeldingen er den tredje av tre stortingsmeldinger om høyere utdanning.
Studentene er fornøyde
- Vi har lenge etterspurt en reell kulturendring og klare krav og forventninger til utdanningskvalitet. Meldingen svarer langt på vei til studentenes forventninger, og det er tydelig at regjeringen har lyttet til studentene, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Marianne Andenæs.
Satsningene på merittering, krav til pedagogisk kompetanse, fagfellevurdering og forskriftsfesting av krav om utdanningskompetanse er tiltak de legger fram som kan bidra til å heve statusen for det å arbeide med utdanning ved universiteter og høyskoler. Disse satsningene har vært en hovedprioritet for NSO i arbeidet med kvalitetsmeldingen, skriver organisasjonen i en pressemelding.
- Ansvaret for kvaliteten i utdanningen ligger hos institusjonene. Vi forventer at universitetene og høyskolene nå bretter opp ermene og tar studentenes forventninger på alvor, sier Andenæs.
Trenger friske midler
Nasjonal konkurransearena er et nytt tiltak fra regjeringen. Det foreslås at man gjennom en nasjonal koordinering ser dagens støtteordninger (som f.eks. Senter for fremragende utdanning) i sammenheng, samt utvikler nye ordninger. Regjeringen sier at de har målsetninger om at mer av finansieringen av utdanning på sikt skal fordeles gjennom konkurranse.
- Det er bra at det satses på nasjonal konkurransearena. Vi er likevel bekymret for at regjeringen vil ta midler fra institusjonens basisfinansiering for å finansiere nye konkurranseordninger. Skal det komme flere nye ordninger, må det gjøres ved tilføring av friske midler, sier Marianne Andenæs.
Studentene er skuffet over at regjeringen ikke slår fast at alle studenter skal ha tilgang til et studentombud.
- Vårt innspill har vært at tilgang til studentombud for alle skal lovfestes. Det håper vi Stortinget retter opp i under sin behandling av meldingen, sier Andenæs.