- Man trenger ikke å bekymre seg og gruble. Å innse dette, oppleves som en befrielse for mange, forteller førsteamanuensis Roger Hagen ved Institutt for psykologi, NTNU til Gemini.

Han har nylig publisert en fagartikkel om behandling av depresjon ved hjelp av metakognitiv terapi (MCT). Eller på godt norsk: «gi blaffen»-terapi. Studien er gjort i samarbeid med Odin Hjemdal, Stian Solem, Leif Edward Ottesen Kennair og Hans M Nordahl.

Studien viser at det å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer.

- Mulig å få kontroll

- Noen opplever grublingen som helt ukontrollerbar, men grubling kan deprimerte få kontroll over, forklarer Hagen til Gemini.

Pasientene som deltok i studien ble behandlet over ti uker. Etter seks måneder hadde 80 prosent av dem blitt helt friske fra sin depresjonsdiagnose.

- Oppfølgingen etter ett år viste den samme tendensen, forklarer Hagen.

I dag behandles depresjon og angst med medisiner eller såkalt kognitiv adferdsterapi. Det sistnevnte innebærer at pasienten skal gå inn i sine tanker og analysere dem for å finne motbevis for at disse tanker ikke er sanne.

Redusere grublingen

Metakognitiv terapi handler derimot om å minske selve grubleprosessen.

- Angst og depresjon innebærer at man har negative tanker, som er vanskelige og smertefulle å ha. Mange har tanker om å mislykkes eller andre negative tanker. I metakognitiv terapi er vi opptatte av tankeprosessene. Pasientene tenker for mye, noe som vi i MCT kaller depressiv grubling. I stedet for å gruble så mye, kan man redusere de negative tankeprosessene og få dem under kontroll, utdyper Hagen.

Ved å bli bevisst hva som skjer når man begynner å gruble, lærer pasientene å ta kontroll over egne tanker.

- Tanker er ikke nødvendigvis sanne

- Istedenfor å reagere ved å gruble videre og tenke «hvordan føler jeg meg nå?», kan man prøve å møte tankene med det vi kaller frakoblet oppmerksomhet. Man kan se tankene som nettopp tanker, og ikke som en gjenspeiling av virkeligheten. De fleste tror at når de tenker en tanke, så er denne tanken sann. For eksempel hvis jeg tenker at jeg er dum, så betyr dette at jeg må være dum. Folk har en sterk oppfatning om at tanker gjenspeiler virkeligheten, sier forskeren.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Det kommer en tsunami av kreftoverlevere med seneffekter

Få kontroll over tankene: - Man trenger ikke å bekymre seg og gruble. Å innse dette, oppleves som en befrielse for mange, sier førsteamanuensis Roger Hagen ved psykologisk instituu, NTNU. Foto: agnethe weisser