GARDERMOEN: Høyres landsmøte har sagt ja til å åpne opp for utbygging av flere norske vassdrag. Det er trolig en rød klut for naturvernere rundt om i landet, men stortingsrepresentant Torhild Aarbergsbotten (H) mener det er god distriktspolitikk, god klimapolitikk og god energipolitikk.

- Vedtaket på landsmøtet betyr ikke at vi åpner opp for å legge alle norske elver i rør, men setter et nytt fokus på den ressursen som norsk vannkraft er. I det siste har det vært for lite oppmerksomhet rundt denne energkilden. Her er det mye uutnyttet kapasitet som vi må vurdere i tiden som kommer, sier Aarbergsbotten.

Sideelver kan utnyttes

Hun ser blant annet for seg et stort kraftpotensial i mange av sidelevene til Gaula, uten at hun i dag har konkrete forslag til hvilke vassdrag som i fremtiden bør utnyttes til kraftproduksjon.

- Jeg er utrolig glad for at landsmøtet har vedtatt en offensiv satsing på å bygge ut mer vannkraft her i landet. Fra en tidligere holdning om en mer forsiktig utbygging av nye vassdrag, sier vi nå ja til å åpne for utbygging av nye vassdrag for å sikre tilgang til ren og fornybar energi. Vannkraften er bærebjelken i norsk kraftforsyning, og er grunnen til at produsert elektrisitet er i landet er 100 % ren, fornybar energi. Vannkraften gjør oss også til en attraktiv partner i det nordiske og europeiske kraftmarkedet, som batteri til annen fornybar kraftproduksjon som ikke har reguleringsmuligheten som vannkraften har, sier Aarbergsbotten.

Forventer strid

Hun forventer motstand fra en rekke hold når hun nå tar til orde for å legge flere norske vassdrag i rør. Men hun mener det er et viktig bidrag til en klimavennlig energipolitikk å utnytte norske vassdrag på en bedre måte.

- Dette vedtaket betyr ikke at vi skal legge alle elver i rør. Hver søknad om utbygging skal gjennomgå strenge vurderinger med hensyn til natur og miljø før konsesjon blir gitt. Men vedtaket på landsmøtet betyr at  utbygging av vannkraft vil likestilles med  med vindkraft og andre fornybare kilder. Verden vil mangle kraft om få år. Vi har rike kraftressurser som kan bidra til å redusere energitapet, gi mer ren kraft og gi inntekter til nasjonen. Det samtidig med at vi kan redusere utslipp av kull og endre ikke-fornybare energikilder. Det må være en Kinderegg-effekt som vi vanskelig kan si nei til. Med å åpne for at vi kan se på muligheter for å bygge ut mer vannkraft viser vi god distriktspolitikk, klima- og energipolitikk i handling, sier Aarbergsbotten.

- Dere byr opp til kamp mot norske naturvernerne med dette vedtaket?

- Det kan nok skape litt bråk, men min holdning er at man må sørge for å utnytte denne fornybare og rene formen for energi. Men det er slik at de som mener vi må la oljen ligge på  havbunnen må akseptere at Norge tar i bruk andre enegikilder. Mange motstandere av vindmøller rundt om i landet vil også være nødt til å se på mulighetene til å en fornuftig og forsvarlig utbygging av elvene våre for å sikre nok kraftproduksjon i fremtiden, sier Torhild Aarbergsbotten.