Tydelig krav om økt kjøpekraft for statsansatte

Mindre penger å rutte med i fjor må følges av økt kjøpekraft i år. Det var det tydelige kravet da mellomoppgjøret i staten startet torsdag.

Saken oppdateres.

Både LO Stat, Unio Stat, YS Stat og Akademikerne stat leverte sine krav i årets tariffoppgjør klokken 10 torsdag formiddag. Beskjeden til Kommunal- og moderniseringsdepartementet er den samme fra de tre første hovedsammenslutningene:

– 2016 ga reallønnsnedgang for ansatte i staten, i 2017 krever vi reallønnsvekst, sier Petter Aaslestad, leder av Unio Stat.

– I fjor hadde vi en historisk reallønnsnedgang. Dagens økonomiske situasjon tilsier at våre medlemmer kan få en økning i kjøpekraften, sier Pål N. Arnesen, leder for YS Stat.

LO Stat krever både reallønnsvekst og samtidig en rettferdig fordeling. Dette er mulig innenfor frontfagets rammer, mener leder Egil André Aas.

– Det er i mellomoppgjørene man skal rette opp skjevheter i tariffperioden. Derfor er det naturlig at dette er et hovedkrav når det gjelder økonomi, sier Aas.

LO Stat krever at de disponible midlene i all hovedsak gis som sentrale generelle tillegg på hovedlønnstabellen, den såkalte A-tabellen. Samtidig vil tiltak for lavtlønte, og likelønn, bli prioritert. Et "stort tillegg" er helt nødvendig, ifølge Aas.

– Vi mener at vi har god bakgrunn for å slå fast at et stort generelt tillegg til alle er nødvendig for å sikre en rettferdig fordeling. Men så vet vi også at vi må forholde oss til parter som ønsker en annen innretning, der mest mulig, eller til og med alt, skal forhandles om lokalt. Det blir en av hoveddiskusjonene også i år, sier LO Stats nye leder.

Akademikerne stat krever at moderniseringen av tariffavtalen fullføres i år. I fjor inngikk Akademikerne en egen avtale med staten om at all lønnsfordeling flyttes fra nasjonalt nivå og ut til de enkelte statlige virksomhetene.

– Moderniseringen av tariffavtalen må fullføres i år. Det er viktig for at staten skal fortsette å være en attraktiv arbeidsplass, sier Anders Kvam, leder i Akademikerne stat.

Akademikernes hovedkrav i år er for øvrig todelt. For det første at A-lønnstabellen med lønnstrinn utgår. Isteden skal lønn oppgis som årslønn. For det andre at det er de lokale partene som skal ta stilling til hvilke stillingsbetegnelser eller arbeidstitler det er hensiktsmessig å benytte i virksomheten.

Partene ble i fjor enige om å utrede "mulighetsrommet" i nytt lønns- og forhandlingssystem, noe som blir et forhandlingstema i årets forhandlinger. Både LO Stat og YS Stat mener dette arbeidet må vente.

LO Stat mener konsekvensene av fjorårets endringer ikke er evaluert godt nok, og at det derfor vil være uansvarlig å gjennomføre ytterligere endringer nå. I YS Stat er den klare oppfatningen at partene, både lokalt og sentralt, trenger minst ett år til med praktisering av dagens avtale for å samle ytterligere erfaring.

Fristen for forhandlingene med staten er ved midnatt 30. april. I fjor brøt LO stat, YS Stat og Unio Stat forhandlingene. Resultatet av den påfølgende meklingen ble en lønnsøkning med en ramme på 2,4 prosent – tilsvarende frontfaget.

Endringer i den offentlige tjenestepensjonen ble stilt i bero i fjor. Til høsten tar imidlertid Arbeids- og sosialdepartementet initiativ overfor partene i arbeidslivet for å komme fram til en enighet.

(©NTB)

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå