Etter terrorhendelsen i Stockholm hvor fire personer mistet livet har en 39 år gammel usbeker - ifølge svenske medier tilstått. Mannen skal ha fått endelig avslag på asylsøknaden i fjor sommer, og fikk frist på fire uker med å forlate Sverige. I februar i år ble han etterlyst da svensk politi ikke var i stand til å iverksette utvisningsvedtaket.

Over 1700 har utreiseplikt

I norske asylmottak bor det per mars 1760 personer i norske asylmottak som har utreiseplikt. Det vil si at de har avslag på sin asylsøknad, og vedtaket om utvisning kan iverksettes. De fleste kommer fra Etiopia, Eritrea, Somalia Irak og Iran. Ytterligere rundt 1600 personer har avslag, men har klaget og venter på behandling av klagen.

- Vet dere hvor disse er til enhver tid?

- Alle som har utreiseplikt skal ut, og politiet gjør en voldsom innsats her for å få dem ut, sier Teigen, som er politisk rådgiver til innvandringsminister Per Sandberg

- Men har dere kontroll på hvor alle er?

- Det er mye bedre kontroll her enn i Sverige og mange andre land. Det er derfor det stadig settes nye rekorder med uttransportering, svarer han uten å si ja eller nei.

Følge opp

- Må det vurderes mer bruk av internering?

- Vi internerer allerede mange som risikerer å forsvinne, og har blant annet bygget ut Trandum med 90 plasser. Mye er gjort, men vi må ha trykk på dette videre. Vi har kontinuerlig dialog og diskusjon rundt dette, og skal følge opp over påske. Er det noen hjemler som mangler som står i veien for politiets arbeid, så skal vi se på det, sier han.

- Som for eksempel?

- Det kan eventuelt være internering av kriminelle utlendinger. Disse skal bak lås og slå uansett, og vi skal forhindre at de utgjør trussel for andre folk. Vi er villig til å stramme inn der det må strammes inn, og skal ikke ha naiv tilnærming. Jeg tror og håper at de andre store partiene også er med på dette slik at vi kan frata statsborgerskap til fremmedkrigere og terrorister, sier han.

Kjerneproblemet

Han mener det som skjedde i Sverige også kan skje i Norge, men mener samtidig risikoen er mindre.

- PST gjør en kjempegod jobb, og det er flere tiltak som styrking av PST og flere hjemler som gjør at vi kan ta terrorister og bekjempe radikalister. Her i Norge er vi mer på sporet av hva som er kjerneproblemet er. Men samtidig er det ikke nok hva vi i Norge gjør, dette er en europeisk sak, og vi er avhengig av at andre land også gjør jobben sin, sier Teigen.

NOAS: - Ingen fare

Det er ingen grunn til å være spesielt obs på terrorfare fra avviste asylsøkere, mener Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

– Det er ingenting i historikken som tyder på at det er en spesielt utsatt gruppe, sier leder Ann-Magrit Austenå i NOAS.

Til NTB sier hun terror i hovedsak utføres av folk som har statsborgerskap i landet de angriper, og mener man bør være opptatt av faren for radikalisering og rekruttering til terror mer generelt.

– Det store flertallet av asylsøkere har nettopp flyktet fra konflikt, krig og terror. Det er mye større fare med mennesker som har opphold i vestlige samfunn, men som opplever og definerer seg som på siden av det, sier hun.

Austenå sier avslag på asylsøknaden fører til depressive reaksjoner og motløshet, heller enn aggresjon.