En rekke norske soldater ble på frigjørings- og veterandagen 8. mai hedret for sin innsats i norske utenlandsoperasjoner.

11 fikk Forsvarets innsatsmedalje for innsatsen i Goražde i Bosnia i 1995, fire av disse mottok Forsvarets innsatsmedalje med rosett. Blant dem var kaptein Tore Tofte fra Levanger og sanitetssoldat Christel Hustoft fra Trondheim.

Christel Hustoft fra Trondheim var 22 år gammel da hun tjenestegjorde som sanitetssoldat i 1994–1995. Oppgavene besto blant annet i å rykke ut for å transportere såret personell til den norske kirurgiske enheten i FN-leiren like utenfor sentrum av Goražde. Men 25. mai 1995 begynner serbiske styrker å beskyte byen og sammen med flere hundre britiske soldater må den norske enheten evakuere byen. Hustoft minnes spesielt godt da hun sammen med tre andre lå i dekning i en pansret Sisu-ambulanse i tre-fire uker.

- Én sov på gulvet, to sov på bårer og sistemann lå på en benk. Det blir et helt spesielt samhold når en lever så tett på hverandre. Det var veldig provisorisk, og ikke så mye privatliv. Men vi var en veldig bra gjeng, sier Hustoft til Adresseavisen.

Måtte spise hest

- Det er alltid godt å få anerkjennelse, selv om det er mange år siden. Det er faktisk første gang på 18 år at alle sammen møtes igjen, sier Tore Tofte. Han forteller at han husker enkelte episoder bedre enn andre.

- Som den gangen en hest ble truffet av en granat – heldigvis, ettersom vi da fikk kjøtt i suppa. Det var på dét nivået. Ellers var vi uforberedte på det som møtte oss, mange av oss var sivilister, noe som var utfordrende, forteller Tofte.

- Et fryktelig sted

Den britiske bataljonen holdt stand, og de serbiske styrkene fikk aldri kontroll på byen. Ingen briter eller nordmenn eller briter fikk livstruende skader.

Jonathon Riley, styrkesjef for britiske 1. bataljon i The Royal Welch Fusiliers, hadde det norske sanitetspersonellet under sin kommando. Til forsvaret.no sier han det er på høy tid at det norske sanitetspersonellet får anerkjennelse hjemme i Norge.

- Landet deres burde være stolte over innsatsen til det norske personellet. Goražde var et fryktelig sted. Jeg har senere tjenestegjort i blant annet Irak og Afghanistan, men Goražde-oppdraget var uten tvil det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Ingen som ikke var der, kan forstå hvor ille det var, sier Riley i intervjuet.

Konge og statsminister

Samtidig med at frigjøringen fra Nazi-Tyskland markeres 8. mai, brukes dagen nå også til å hedre norske veteraner og veteranfamilier, fra andre verdenskrig og fram til dagens internasjonale operasjoner. Etter andre verdenskrig har over 100.000 nordmenn tjenestegjort i nesten hundre ulike internasjonale operasjoner i over 40 land. Kong Harald, stortingspresident Olemic Thommessen (H), statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, utenriks- og forsvarskomiteens leder Anniken Huitfeldt (Ap) og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen var alle til stede under seremonien.

I 2004 reiste Hustoft tilbake sammen med flere av medsoldatene. De leide biler og kjørte rundt på gamle trakter.

- Det var hyggelig og samtidig rart å se igjen. Det var en veldig spesiell tid, men ikke noe jeg ville vært foruten, sier Hustoft, som i dag jobber som webutvikler i et reklamebyrå i Trondheim.

Mandag formiddag, før utdelingen, spiste Hustoft, Tofte og de andre medaljemottagerne lunsj med statsminister Erna Solberg, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen, en rekke medaljemottakere og veteraner.

Fikk Krigskorset med sverd

Under den samme seremonien ble marinejeger Ken Andersen tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse.

- Det er en stor ære å få denne utmerkelsen. Jeg føler ydmykhet til de andre som har fått denne utmerkelsen, både under Den andre verdenskrig, da landet vårt var okkupert, og i moderne tid, sier Andersen til VG.

Ken Andersen ble hedret for sin innsats under to terrorangrep i Afghanistans hovedstad Kabul i 2015. Han tjenestegjør i Marinejegerkommandoen.

- Under ekstremt krevende og farlige omstendigheter deltok han i striden med ekstraordinært mot. Med fare for eget liv bidro han til å frigi gisler og uskadeliggjøre terrorister. Andersens fremragende ledelse og innsats reddet med stor sannsynlighet et stort antall sivile liv, heter det i begrunnelsen.

Kong Harald sto for overrekkelsen av medaljen. De øvrige medaljene ble overrakt av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.