Regjeringen vil ha et "lavmælt" minnested på Utøykaia 

Utøykaia blir nasjonalt minnested etter 22. juli-angrepet. Moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) lover et lavmælt og verdig minnested. 

Saken oppdateres.

En uke etter at Statsbygg konkluderte med at Utøykaia egner seg til nasjonalt minnested, besluttet regjeringen å velge dette framfor Sørbråten, som opprinnelig var planlagt. Sanner følger nå opp denne anbefalingen.

– Utøykaia var et av de sentrale stedene den tragiske dagen for snart seks år siden, og mange har sterke minner fra kaia. Det var herfra terroristen tok ferja til Utøya, og hit kom ungdommer som klarte å rømme fra terroristen, de ble berget i land og fikk hjelp av hjelpemannskaper, frivillige og naboer, sier Sanner.

Han sier han nå håper saken kan få en verdig avslutning etter flere år med tilspisset debatt og konflikter med naboene i Utvika.

– Mange mennesker savner et sted hvor de kan sørge, savne dem som gikk bort og hvor vi kan samles om de verdiene som ble satt på prøve den grusomme dagen. Jeg håper nå vi kan få ro rundt det videre arbeidet, sier han.

Sanner sier regjeringen ønsker et verdig og lavmælt minnested, og at det skal legges stor vekt på å involvere naboene og Hole kommune i utformingen.

– Hvorfor legger dere vekt på at minnesmerket skal være lavmælt?

– Det har vært en veldig omfattende og tilspisset diskusjon om minnestedet på Sørbråten, hvor det har vært mer diskusjon om selve kunstverket enn minnestedet. Vi ønsker nå en annen tilnærming hvor vi vil legge større vekt på å ha god dialog med både med de berørte og AUF, men også naboene og kommunene, sier Sanner til NTB.

Det omstridte minnesmerket "Memory Wound" av den svenske kunstneren Jonas Dahlberg innebar å kappe en odde i to, for på en brutal og konkret måte å reflektere tapet av ungdommene som ble drept på Utøya, ifølge beskrivelsen. Naboene protesterte mot et minnesmerke som de opplevde som altfor brutalt, inngripende og retraumatiserende.

– Tror du minnestedet på Sørbråten kunne ha bestått dersom kunstverket var mer lavmælt?

– Det ser jeg ingen grunn til å spekulere om, nå må vi legge den diskusjonen bak oss. Jeg vil appellere sterkt til alle om å bidra til en verdig avslutning. Dette handler om et nasjonalt minnested etter en grusom terrorhandling, og nå er det viktig at vi kommer videre og har et godt samarbeid om realiseringen av minnestedet, sier Sanner.

Vedtaket innebærer at det også startes en ny prosess for å lage et minnested i regjeringskvartalet. Det vil ikke bli utlyst en ny kunstkonkurranse for utformingen av minnestedene denne gangen. Om Jonas Dahlberg fremdeles skal spille en rolle i utformingen, er ikke avklart, opplyser Sanner.

– Vi starter en ny prosess. Samtidig har det vært en veldig god dialog med Jonas Dahlberg hele veien. Han har god kjennskap til utformingen av minnesteder, og hvis han ønsker å være med i en videre prosess og dialog om utformingen, er vi selvsagt åpne for det, sier Sandberg.

Sanner sier de to minnestedene på Utøykaia og i regjeringskvartalet skal sees og utarbeides i sammenheng.

I en pressemelding skriver naboene i Utstranda velforening at de fremdeles mener Utsikten, stedet som lokalbefolkningen har foreslått i mange år, burde vært utredet på lik linje med Utøykaia som nytt minnested, men sier de nå håper alle berørte parter kan ha en dialog for å komme fram til en omforent løsning.

Noen naboer har tidligere varslet søksmål. Velforeningen skriver at de naboene det gjelder vil ta stilling til et eventuelt søksmål når byggesaken er ferdigbehandlet i Hole kommune.

AUF og Støttegruppen etter 22. juli kaller beslutningen om Utøykaia for klok.

–Forhåpentlig blir det slutten på en betent debatt som til tider har vært uverdig, sier AUF-leder Mani Hussaini til NTB.

Hussaini legger til at det har vært en forutsetning fra AUFs side at naboene skulle involveres i prosessen.

– Jeg er veldig, veldig lettet og glad for at man tok den kloke beslutningen, og jeg håper virkelig det gjør at vi kan komme videre, sier leder for Støttegruppen, Lisbeth Røyneland, til NTB.

Hun sier det betyr veldig mye for de etterlatte og pårørende å få et minnested å gå til. Røynelands datter Synne (18 år) var blant de 69 som ble drept på Utøya. Totalt ble 77 mennesker drept i regjeringskvartalet og under AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011.

– Det betyr også mye at det blir nettopp på Utøykaia. Det gjør at vi ser en sammenheng mellom kaia, 22. juli-senteret i regjeringskvartalet og læringssenteret Hegnhuset på Utøya, som skal lære ungdom om ekstremisme. Dette er veldig viktig for oss, sier hun.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå