Det viser et brev VG har fått innsyn i. Gjennom avtalen får de unge afghanerne tilbud om flybillett til hjemlandet, helsesjekk, vaksiner og hjelp til å skaffe reisedokumenter. I tillegg kommer et tilbud om 42.000 kroner i kontanter i form av reintegreringsstøtte over fire år.

Samtidig får omsorgspersonen på den andre siden tilbud om 10.000 kroner for å samarbeide. UDI bekrefter at ordningen eksisterer, men påpeker at den kun gjelder de som har noen som kan ta dem imot.

– Ingen barn returneres til Afghanistan under dette programmet med mindre vi vet at foreldrene har samtykket til returen. Foreldrenes reise til/fra Kabul betales for slik at de er til stede i Kabul ved barnets ankomst. Barnet får ikke sette seg på flyet i Oslo med mindre det er bekreftet at foreldrene faktisk er til stede i Kabul, sier seniorrådgiver Merethe Bjørkli i UDI til avisen.

Samtidig sier hun at UDI for øyeblikket ikke har noe aktivt pågående arbeid når det gjelder retur av enslige mindreårige asylsøkere uten kjent omsorgsperson i hjemlandet.

Så langt i år har 698 personer i denne kategorien fått svar på syne asylsøknader. For 331 av dem – 47 prosent – var svaret at de får være i Norge til de fyller 18. I 2016 og 2015 var andelen henholdsvis 14 og 1,3 prosent.

Samtidig har det vært en jevn nedgang i antall afghanske asylsøkere til Norge. Så langt har 21 enslige mindreårige fra Afghanistan søkt asyl i Norge i år, ifølge UDIs tall. I fjor var tallet 128. Det er en dramatisk nedgang fra 2015, da tallet var hele 3.537.

UDI betrakter to av Afghanistans 34 provinser som utrygge, men mener det blant annet er trygt å returnere asylsøkere til Kabul.