Ifølge en rapport fra klimaorganisasjonen Carbon Disclosure Project (CDP) står 100 selskaper for 71 prosent av verdens totale klimagassutslipp siden 1988, skriver Aftenposten.

– Rapporten viser at en relativt liten gruppe med produsenter av fossilt brennstoff kan holde nøkkelen til en systematisk endring av karbonutslipp, sier Pedro Faria, teknisk direktør i CDP, til den britiske avisen The Guardian.

Du bidrar til Statoils utslipp

På en 37. plass på listen finner vi Statoil. Det norske selskapet har stått for 0,52 % av verdens klimautslipp siden 1988.

Men Statoil og andre selskaper på listen har ikke stått for dette kun gjennom sin produksjon.

– Rapporten speiler først og fremst at klimagassutslipp forekommer ved at vi og andre lager energi som har et klimagassavtrykk, siden det forbrennes eller blir til produkter i et marked, sier Morten Eek, Statoils pressetalsmann for norsk sokkel til Aftenposten.

Det vil si at hvis du for eksempel kjører en bil som er fylt med bensin laget av Statoils olje, så bidrar du til Statoils utslippsregnskap, slik denne rapporten er satt opp.

Eek understreker at de støtter målene i Paris-avtalen, og at de som selskap jobber for at deres produksjon av olje og gass har så lave utslipp som mulig.

– Produkter som er laget av olje, gass eller andre typer fossile kilder har en utslippsstørrelse. Og selv om utslipp fra produksjonen, som da mitt selskap svarer for, er lav sammenlignet med når det forbrukes i forbrenning eller annet, er målet å redusere utslippene mer, sier Eek.

Makt til investorer

Selskaper som Saudi Aramco, Gazprom og Coal India pekes på som noen av verstingene av de statlig eide selskapene, mens investoreide selskaper som Exxon, Shell og Chevron også kommer høyt oppe på listen.

– Litt over halvparten av selskapene i rapporten er eid av private investorer, blant annet av pensjonsselskap som Storebrand. Det gir oss som investor mye makt til å påvirke, sier Harald Martens Holm, bærekraftsekspert i Storebrand.

– Slike rapporter fører til åpenhet. Det gjør at vi som investorer får bedre informasjon, og kan gjøre bedre beslutninger, sier han.

Kristin Halvorsen, administrerende direktør i CICERO Senter for klimaforskning, sier seg enig.

– Jeg tenker at det gir investorer en stor mulighet til å bidra til endringer som kanskje kan gå fortere enn det politiske vedtak vil gjøre. Retningen etter Parisavtalen er så klar, og alle vet at vi skal over i et lavutslippssamfunn. Dermed er det bare et spørsmål om hvor fort det går, sier hun.

Kristin Halvorsen mener rapporten viser at investorer har mye å bidra med i klimakampen. Foto: NTB Scanpix

1. juni ble det klart at Donald Trump trekker USA ut av Parisavtalen, og vil ha en ny klimaavtale som passer USAs olje- og kullindustri bedre. Cicero-direktøren mener at investorene kan bremse dette.

– Når vi ikke kan forvente noe politiske vilje fra USA, så kan det være at investorer og privat sektor er langt mer oppegående og vil være den viktigste drivkraften. Trump kan vedta kull så mye han vil, men hvis investorene tenker at det ikke gir avkastning på lang sikt, så kan han si hva han vil. Investorene går dit de mest interessante fremtidsutsiktene er, og det ser vi bl.a. når det gjelder satsing på fornybar energi i USA, sier Halvorsen.

Alvorlige konsekvenser

I de knappe 240 årene mellom starten av den industrielle revolusjonen og 1988 ble det ifølge rapporten sluppet ut 820 gigatonn med CO₂ fra fossilt brensel i atmosfæren.

I perioden 1988–2015 var det samme tallet 833 gigatonn. Ergo ble det sluppet ut 13 gigatonn mer CO₂ fra fossilt brensel på 27 år enn på 237 år.

Økningen er massiv, og fortsetter den kan det få katastrofale konsekvenser.

Hvis uthentingen av fossilt brensel følger samme trend i de kommende 28 årene, kan den globale temperaturen øke med 4 grader innen slutten av århundret, hvis man sammenligner med førindustrielle nivåer. Konsekvensene kan bli at en betydelig mengde dyrearter blir utryddet, og global matmangel.

Hele listen over de 100 selskapene kan du se i bunnen av The Guardians artikkel.