25 prosent av alle nyutdannede lærere begynner ikke å jobbe i skolen. PPU- og faglærerutdanningene trekker ned snittet for andelen lærerspirer sysselsatt i skolesektoren.
Det skriver Aftenposten.
Ifølge rapporten «Gnist Indikatorrapport 2016» har nyutdannede med allmenn- eller grunnskolelærerutdanning høyest sysselsetting i skolen. 86-90 prosent herfra jobber i skolen året etter at de er uteksaminert.
For PPU- eller faglærerutdannede ser tallene annerledes ut. Her er det henholdsvis bare 68,6 prosent og 51,7 prosent nyutdannede lærere som jobber i skolen året etter de ble uteksaminert.
Slik avslører UDI asyljuks på Facebook, Twitter og Instagram
Møtte ikke forventningene
Ellisiv Rekdal var innom flere studier før hun endte opp på årsstudiet i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på Universitetet i Oslo.
– Etter å ha fullført en bachelor i journalistikk, jobbet og reist litt, tok jeg en bachelor i engelsk og et årsstudium i nordisk. Jeg tenkte at det var fint å ha hvis jeg skulle bli lærer, sier hun til Aftenposten.
Rekdal begynte på årsstudiet PPU høsten 2016. Da studiene ikke møtte forventningene, søkte hun heller jobb som instruktør i Sporveien. Denne stillingen krever pedagogisk utdanning.
EN PRAT MED BRATTBAKK: - Jeg ble flyver fordi det var den eneste måten jeg kunne bli kaptein
Mener det er uholdbart at ikke flere starter
Gnist er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, partene i arbeidslivet og andre aktører i skolesektoren, hvor formålet blant annet er å øke kvaliteten på utdanningene.
– Det er uholdbart at hele 1 av 4 lærere aldri starter i yrket. Disse tallene har vært stabile over mange år, og vi er overrasket over at dette først kommer frem nå. Vi forventer at arbeidsgivere tar ansvar for å rekruttere ved å fremstå som attraktive, tilby veiledning og konkurransedyktig lønn til nyutdannede lærere, mener Hedda Eia Vestad, leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.
De ønsker å innføre et toårig profesjonsrettet masterløp for PPU for allmennfag. De ønsker også å se faglærerutdanningen styrket.
– Bakgrunnen for at vi mener det bør utvikles et toårig PPU-løp, er at vi stiller spørsmål ved om man utvikler profesjonsidentitet som lærer gjennom kun ett år i studiet. Det synes også å være vanskelig å få ansettelse i skolen dersom man har kun ett fagområde, sier Eia Vestad.
Garasje på Byåsen sto i brann
– Ikke god nok pedagogikk
Selv om hun ikke jobber som lærer, har Ellisiv Rekdal i jobben som instruktør glede av deler av det hun lærte under studiet. Fra PPU er det praksisen og didaktikken (undervisningslære) – ikke pedagogikken – som var mest interessant, mener hun.
– Jeg setter enormt pris på de didaktiske triksene jeg har lært. Men teorien blir overflødig. Det er ikke sånn at du våkner en dag og tenker, «I dag skal jeg ha en behavioristisk tilnærming til undervisningen». Det skjønner de ikke på universitetet. Jeg ville nok vært en bedre lærer dersom jeg hadde mer praksis og mindre pedagogisk teori.
Hun opplever at mange medstudenter er i samme situasjon som henne, og at ikke alle har som plan å bli lærer.
– Jeg kjenner noen som har studert for eksempel ingeniørfag, som synes det er vanskelig å få jobb, og som tenker at en mulig løsning er å bli lærer. Det virker som at mange mener at det er et godt studium å ha i baklommen.
Slik så felgen ut etter fyllekjøring gjennom Trondheim
Retter blikket mot arbeidsgiver
Bjørn Haugstad, statssekretær for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), mener arbeidsgiver burde strekke seg ytterligere for å møte nyutdannede.
– Først og fremst er det arbeidsgivers ansvar å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Når det kommer til å drive aktiv rekrutteringspolitikk, har store deler av offentlig virksomhet en del å lære av det private, sier han.
Haugstad tror at PPU sliter med ryktet blant masterstudenter.
– Vi har fått inntrykk av at de ofte er mer fornøyde med praksis enn med teori. I tillegg til dette har mange av studentene som kommer til PPU, fullført lang høyere utdanning med mastergrad, så det er enklere for dem å finne en annen jobb hvis de ikke finner en relevant stilling i skolen.
Mai Lill Suhr Lunde ved Institutt for Lærerutdanning og Skoleforskning (ILS) tror også at tyngre fagbakgrunn gir PPU-studenter bedre forutsetninger for å finne jobb utenfor skolen.
Ved UiO legges det ifølge Lunde opp til at studiet skal gjøres praksisrelevant.
– Praksisperioden er en rekrutteringsarena. Mange studenter får tilbud om jobb eller vikariat når de er ferdige, gjerne på skolen de har praksis ved. En god del studenter får vikarjobb i løpet av studietiden, sier hun.
Lunde mener PPU er et viktig utdanningsløp, spesielt da det er etterspørsel etter lærere med fagbakgrunn i videregående skole og på ungdomstrinnet.
– Om det blir flere som går ut i skolen de nærmeste årene, vil vise seg. Men vi håper flere ønsker det.
SE VIDEO: Her treffer det løpske hjulet en bil i motgående kjøreretning
Liker sin nye jobb
Ellisiv Rekdal synes det er gøy å undervise i Sporveien.
– Det er kanskje en klisjé, men etter at jeg begynte i jobb her, har jeg ikke sett meg tilbake. Det er kult å undervise i andre ting enn det jeg kanskje hadde sett for meg.
En av hennes kolleger studerer også pedagogikk. Han vet heller ikke om han skal bli lærer. Rekdal opplever at flere medstudenter på PPU sliter med å få relevant jobb.
– Jeg har venner som har studert PPU og blitt lærer. Men det er ikke lett å få jobb etterpå, i hvert fall ikke her i Oslo. Det er ikke lenger sånn at du får jobb bare ved å knipse med fingrene, sier hun.
Rekdal mener det kan være fordelaktig at studenter fra PPU går inn i andre yrker.
– Vi blir fortalt at dette studiet er vanskeligere å komme inn på enn medisinstudiet, fordi det er mange om beinet. Det er en slags vits, og selv om det var morsomt første gangen jeg hørte det, vet jeg nå hvordan denne utdanningen er.