Det er gjennomført et landsomfattende tilsyn med kommunenes plikt til å tilby sosiale tjenester til unge mellom 17 og 23 år.

Levanger, Inderøy, Bindal, Oppdal, Orkdal, Agdenes og Skaun (eksterne lenker) er de trønderske kommunene som er involvert i tilsynsrapportene.

Resultatet viser at ungdom ikke får de tjenestene de har rett på. Kommunene har ikke god nok kontroll på arbeidet som utføres. Det skriver Helsetilsynet i en foreløpig tilsynsmelding (ekstern lenke).

Aftenposten har gått gjennom de 72 tilsynsrapportene (ekstern lenke). Under tilsynene ble det undersøkt hvorvidt kommunene via Nav-kontorene oppfyller sin plikt til å tilby «opplysning, råd og veiledning», samt økonomisk stønad.

Det ble påpekt til sammen 65 brudd på lov eller forskrift (avvik) under tilsynene. 74 ulike kommuner/bydeler ble kontrollert. Tilsynene fant avvik i 60 prosent av dem.

I 2016 var det registrert 130.405 sosialhjelpsmottagere i Norge, hvorav 26.968 var i alderen 0–24 år, ifølge SSB. Det betyr at omtrent 20 prosent av sosialhjelpsmottagerne var under 25 år.

Det finnes ikke god nasjonal statistikk på hvor mange unge som mottar andre sosiale tjenester enn økonomisk stønad. Men ofte er det slik at (ekstern lenke) andre sosiale tjenester ytes parallelt.

Utdrag fra Navs tilsynsrapporter

Lite formalisert samarbeid

Tilsynet med Nav i Kongsvinger kommune (ekstern lenke) viste at systemet der ikke sikret forsvarlig behandling og oppfølging av søknader. Det ble notert to avvik.

«Det er ikke sikret at henvendelser fra bruker blir identifisert som søknad og gjort til gjenstand for forsvarlig saksbehandling. Grensegangen mellom rådgivning og beslutning er ikke avklart», heter det i tilsynsrapporten.

– Hovedproblemet vårt var å klare å identifisere behov for opplysning, råd og veiledning hos unge brukere som søkte økonomisk hjelp. Tidligere bar vedtakene preg av at fokuset var utelukkende på økonomi. Den tankegangen har vi snudd. I tillegg måtte vi bli bedre til å fatte vedtak, slik at de unge fikk klagemulighet, sier Mai Britt Aasen, Nav-leder i Kongsvinger.

Tilsynet avdekket også at ting var personavhengig, lite formalisert – og dermed sårbart. Etter tilsynet har Nav Kongsvinger skjerpet rutinene for dokumentasjon, gitt ansatte mer opplæring og utvidet samarbeidet med andre etater. Fylkesmannen har vurdert det som tilstrekkelig.

– Vi samarbeider nå med skoler, ulike helsetjenester og barnevern. Det er utrolig viktig med individuell tilrettelegging og oppfølging for å hjelpe ungdom å fullføre videregående skole eller klare å være i jobb, spesielt når det gjelder ungdom med psykiske plager, sier Aasen.

Utdrag fra Fylkesmannens tilsynsrapport fra tilsynet med Kongsvinger kommune.

Også alvorlige lovbrudd

Det ble avdekket totalt 65 lovbrudd under tilsynene. Flere av dem regnes som alvorlige.

Helsetilsynet skriver at når tilbudet til eksempelvis ungdom som står i fare for å falle utenfor samfunnet svikter, kan det ha store konsekvenser for den enkelte – og for samfunnet som helhet.

Helsetilsynet påpeker at flere kommuner kjenner sine egne tjenester så dårlig at de ikke har oversikt over hvor det kan svikte eller hvor loven brytes.

«Det er gjennomgående at kommuner i for liten grad sikrer at tjenester er tilgjengelige, og at de ansatte som skal møte brukerne [ ...] har tilstrekkelig kompetanse», heter det.

Jo Kittilsen, assisterende direktør i Helsetilsynet, opplyser at Helsetilsynet ikke ønsker å kommentere saken før de har ferdigstilt sin egen oppsummering.

Gir mindre penger enn anbefalt

Et viktig funn er at flere kommuner benytter egne standardsatser for økonomisk stønad, langt lavere enn statens veiledende satser, uten at det kan dokumenteres at det er forsvarlig.

I Kvinnherad har nye og inaktive unge i systemet rutinemessig fått bare 59 prosent av veiledende sats første tre måneder. I Brønnøy kommune ble 12 saker gjennomgått. I 8 av dem er det brukt lavere sats enn anbefalt, og i 4 av disse var stønadsnivået så lavt at det skulle vært vurdert om det i det hele tatt var forsvarlig.

I Andebu i Vestfold har unge 18–24 år som bor hos foreldrene, bare fått 2200 kr i måneden – under halvparten av hva statens anbefaler.

– Vi fikk et avvik fordi vi ikke hadde gitt god nok begrunnelse for hvorfor vi mente at den enkelte ungdom burde klare seg med mindre enn statens veiledende sats. Dette gjelder få saker, der vi hadde gjort beregninger, men ikke ført dette inn i vedtakene. Begrunnelsen må være på plass når vi velger å bruke en lavere sats, noe vi raskt utbedret, sier Svein Greger ved Nav-kontoret.

Utdrag fra Fylkesmannens tilsynsrapport fra tilsynet med Andebu kommune.

Godt kjent med funnene

Nav sentralt opplyser til Aftenposten at det er kommunen som er ansvarlig for å yte forsvarlige tjenester, og at kommunen gjennom sin internkontroll må sikre at Nav-kontoret er organisert på en måte som sikrer forsvarlige tjenester. Det er også den enkelte kommune som må følge opp eventuelle avvik som avdekkes i tilsyn.

Nav sentralt skal blant annet bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte.

– Vi er godt kjent med funnene i det landsomfattende tilsynet, og vi vil vurdere hvordan vi kan bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for å yte sosiale tjenester. Vi bruker blant annet erfaringene fra tilsyn i forbindelse med revidering av rundskriv og i vurdering av opplæringsbehov i kommunene, sier kontorsjef Trond Wetlesen i Nav i en e-post.