Husker du sist du måtte vaske bilrutene og grillen for døde insekter? Det kan fort være 20 år siden. Innen forskningen kalles det frontrutefenomenet, og det viser til den store reduksjonen i insekter, skriver Aftenposten.

Onsdag kom en ny studie som viser at insektbestanden har falt med 76 prosent de siste 27 årene. Studien er gjennomført i naturreservat i Tyskland, der forholdene normalt skal være gunstige.

Færre insekter på frontrutene

– Det er bare små frimerker i et stort jordbrukslandskap, sier seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, Frode Ødegaard, om naturreservatene.

Han mener disse marginale områdene ikke kan kompensere for utarming av store naturområder som utgjør biologisk mangfold og dermed livsgrunnlaget for insektene.

Tidligere har studier vist at enkeltarter, som bier, er truet med utryddelse. Det oppsiktsvekkende med denne studien er ifølge Ødegaard den massive reduksjonen i insekter generelt, og at det er dokumentert over et så stort område.

– Resultatene er overbevisende, med data fra hele 63 naturreservater som viser samme negative trend, sier han og legger til.

– Det er nesten ikke insekter lenger fastslår Ødegaard. Han utviser stor bekymring for denne utviklingen.

– Et svært alvorlig varsko

– Dette kommer til å ha dramatiske konsekvenser for mennesket.

– Hvilke dramatiske konsekvenser?

– Insektene er selve navet i næringskjedene, sier Ødegaard.

Foruten å være mat for andre dyr er insektene blant annet avgjørende for bestøving av planter, nedbrytning av dødt materiale, frøspredning hos planter og kontroll av skadedyrutbrudd. Ødegaard mener verden rett og slett ikke vil fungere uten insektene.

– Dette er et svært alvorlig varsko om hva som er i ferd med å skje dersom vi ikke prioriterer å ta vare på det biologiske mangfoldet, sier Ødegaard.

I sommer fant forskeren en sjelden maurart for første gang i Norge.

– Kornåkre er biologiske ørkener

Insektdøden har også dokumentert økonomiske konsekvenser. Ødegaard forteller om en studie gjennomført på kaffeplantasjer på Costa Rica. Den viste at det var mindre lønnsomt å spre produksjonen over større områder.

– Når man tar bort regnskog for å øke produksjonsareal reduseres det biologiske mangfoldet. Det vil si færre insekter til å pollinere plantene, forklarer Ødegaard.

Han mener industrilandbruket må lære av dette eksempelet.

– Arealbruken i industrilandbruket er for tøff. Kornåkre er biologiske ørkener.

– Det blir stadig flere munner å mette, og sånn sett er vel korn en økonomisk og god næringskilde?

– Ja, men studier har vist at vareproduksjonen kan øke hvis man produserer smart på mindre områder.

I Norge er en stor del av arealet uegnet til landbruksproduksjon, og dermed er mye av det biologiske mangfoldet skjermet.

Utgjør to tredjedeler av alt liv på jorden

Professor Dave Goulson ved universitetet i Sussex, som tok del i studien er ikke sikker på årsaken til den massive insektdøden.

– Det kan rett og slett være at det ikke er nok mat, eller det kan være mer spesifikt, eksponering av sprøytemidler, eller en kombinasjon av de to, sier Goulson til The Guardian.

Ifølge Goulson utgjør insekter to tredjedeler av alt liv på jorden. Han kaller reduksjonen vi nå ser «horribel».

Ødegaard tror sprøytemidler i kombinasjon med arealbruken, er årsaken til insektdøden.

– Det er jo til for å drepe skadeinsekter, samtidig dreper sprøytemidlene nytteinsektene.