– At det vil bli mer forskning på mikroplast, kan du være sikker på, sier Helgesen til NTB.

På oppdrag av Nordisk ministerråd har stipendiat Inger Lise Bråte ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) gått gjennom kunnskapen som fins om plastforsøpling i marine dyr fra nordiske farvann, sammen med blant andre kollega Amy Lusher.

Den viktigste konklusjonen er at det trengs mer forskning, og at det må utvikles bedre metoder for hvordan man kan avdekke og måle omfanget av plastproblemet.

De aller minste plastbitene, nanoplast, kan kanskje bli tatt opp i kroppen hos sjødyr og mennesker. Partiklene kommer blant annet fra nedbryting av plast, vask av fleece-plagg og hudpleieprodukter tilsatt små plastfragmenter. De er så små at de er usynlige for det blotte øyet.

– Vi vet så lite både om hvor mye vi finner av det og effekten det har både på dyr og mennesker. Det kan godt hende at det ikke er så mye, og at det brytes effektivt ned, sier Bråte.

Forskningen som er gjort på plast i fisk og annet liv i havet, har gitt veldig forskjellige resultater. Noen forskere fant ikke plast da de undersøkte sild, for eksempel, mens andre kom til at halvparten av silda hadde plastbiter i seg.

Basert på nåværende kunnskap mener forskerne det har lite for seg å bruke fisk for å overvåke plastproblemet, ettersom alle biter større enn 150 mikrometer (0,150 millimeter) trolig bare går gjennom fisken.

Blåskjell, derimot, som står stille og filtrerer store mengder vann, kan være en god indikator. Det samme kan marine ormer eller andre arter som spiser av sedimentene på havbunnen.

Bildene av havpattedyr og sjøfugl med magen full av plast har vært en vekker og har skapt engasjement for å få bukt med det enorme forurensingsproblemet. Bråte er fornøyd med den økte oppmerksomheten, men legger ikke skjul på at hun gjerne skulle hatt mer tid og penger til å forske og utvikle metoder og standarder.

– Dedikert forskning på metodeutvikling og effekter krever finansiering, tid og instrumenter. Det er begrenset med slike ressurser i dag, sier hun.

Miljøministeren sier seg også enig i at innsats mot plastforsøpling har tatt større plass i den politiske diskusjonen og i tiltakene enn forskning, men han mener det nå er «ny dynamikk på feltet».

– Vi la fram en avfallsmelding i juni, og der sier vi at vi skal styrke forskningen på mikroplast. Siden dette er et nytt område har vi ikke tall på eksakt på hvor mye penger som brukes på mikroplast, sier han.

Han opplyser at Forskningsrådet, som fordeler forskningsmidler, nå prioriterer forskning på mikroplast, og viser til at Norge også deltar i et stort europeisk havforskningsprosjekt, JPI Oceans.

I tillegg har Forskningsrådet innledet et samarbeid med de andre skandinaviske landene for å samle forskningsmiljøer på plast og identifisere hva slags forskning som pågår og hva som trengs framover, ifølge Helgesen.

Han påpeker at både SINTEF og Havforskningsinstituttet også forsker på plastproblemet, i tillegg til NIVA.