Mest knask: Med mammas hjelp hadde søstrene Maria, Anne Lise og Veslemøy Søpstad Svorkås fra Byneset sydd heksekjoler til Halloween. Foto: Jens Søraa 

Er du klar for årets skumleste natt?

31. oktober braker det løs igjen. Men hva er egentlig Halloween og hva er det vi feirer?

Allhelgensaften, eller All Hallows Eve som er den engelske betegnelsen, er over oss igjen. I løpet av noen timer på kvelden den 31. oktober vil hundre tusenvis av barn gå manngard i nabolag verden over på jakt etter snop og godis. Og har du ingenting å gi når det ringer på døren, så er det verst for deg selv. Da har smådjevlene all rett til å skremme nattesøvnen av deg.

1916: Et fotografi fra Camp Dix, New Jersey i USA fra 1916 der fire personer har ikledd seg Halloween-kostymer. Foto: Flickr 

 

Men er egentlig Halloween amerikansk?

Den amerikanske feiringen av halloween har nå blitt en del av norske barns virkelighet. I boligområdene rundt Trondheim går fryktinngytende figurer i fæle masker og flagrende gevanter. I høstmørket sniker de seg gjennom hager og rundt hushjørner mens de mumler besvergelser eller hyler som besatte mot månen.

LIKER DU DETTE? Flere Halloween-saker finner du her.

Men mot slike overnaturlige krefter gjelder det selvsagt å forberede seg best mulig. Og da er ingenting bedre enn hauger av lekkert godteri. Bare huseiere som kjøper seg fri med løsepenger av denne typen monsterføde sikrer seg at hus og hjem slipper uskadet unna når heksegjengen brått står på trappa med alskens overnaturlige krefter i ryggen.

Skremmende: Dagens Halloween-kostymer er kanskje ikke så veldig skremmende, men om disse barna hadde dukket opp på døren så tipper vi at hjertet ditt har hoppet over et slag eller to. Fra Halloween-feiring i Wisconsin på 1920-tallet. Foto: pbs.twing.com 

 

Natten da de døde går midt i blant oss

Ifølge sagnet går de dødes ånder denne kvelden midt i blant oss. I ukene frem mot det store gyset blir uhyggen dyrket. Noen ganger kan det ta helt groteske former. Husene blir utsmykket med dødningehoder og hekser, spindelvev blir hengt opp i trærne og til og med gravstøttene på kirkegården blir pyntet til den store kvelden. Det er allehelgensaften.

Kan spores til kelterne

Halloween er en av de eldste høytidene vi kjenner til. Deler av den kan spores helt tilbake til romerriket, men det er i hovedsak den keltiske kulturarven som Halloween-feiringen bunner i.

For mange århundre siden finner vi den keltiske kulturen i det som i dag er Storbritania og det nordlige Frankrike. Kelterne dyrket naturen, naturkreftene og tilba en mengde forskjellig guder.

All Hallows Eve: Kelterne feiret det nye året den 1. november. Denne datoen markerte slutten på «solens år» og starten på «mørket og kuldens år». Man antar at Puolnabronedyssen i Burren, Irland sto sentralt i denne feiringen. Foto: wikipedia. 

 

Innviet mørket og kuldens år

Kelterne feiret det nye året den 1. november. Denne datoen markerte slutten på «solens år» og starten på «mørket og kuldens år». Den 31. oktober var alle avlingene høstet inn og druidene (en slags blanding av prest, lege og trollmann) markerte datoen med å tenne et bål som de danset rundt for å fortelle alle gudene at nå var grøden i hus og den mørke tiden kunne begynne.

En ny ild

Om morgenen etter gikk druidene rundt med glør fra bålet til alle menneskene i deres «menighet». Disse glørne ble brukt til å starte en ny flamme i grua. Siden druidene hadde velsignet disse glørne ville hjemmene til de som tente en ny flamme være velsignet og fri fra onde ånder fram til neste solfest.

Moderne Halloween: Halloween i Sverresdalsveien på Byåsen. Foto: Håvard Haugseth Jensen. 

 

Samhain

1. november-festen ble kalt Samhain (uttales «sow-en») og varte i tre døgn. Mange mennesker kledde seg ut i kostymer laget av dyreskinn og dyrehoder for å feire at de nå hadde stengt de onde åndene ute. Denne festen ble den aller første Halloween.

Pomonoa

I løpet av det første århundret etter kristi fødsel invaderte romerne Storbritannia. De hadde med seg en kultur der de feiret en festival som de kalte Pomona - oppkalt etter dere gudinne for frukt og hagestell (!). Denne dagen ble også feiret den 1. november

Fra guder til helgener

Den neste inflytelsen kom med kirken. I året 835 fastslo den paven at 1. november skulle være en kirkelig helligdag. Dagen skulle hete All Saint`s Day. Denne dagen skulle brukes til å hedre kirkens helgener. Dagen etter (2. november) skulle brukes til å hedre de døde og ble hetende All Souls Day. Disse to dagene ble feiret med at folk tente store bål, gikk i tog og kledde seg ut som helgener, engler og djevler.

Alle sjeler og alle helgener: I året 835 fastslo den paven at 1. november skulle være en kirkelig helligdag. Foto: Maleri av Fra Angelico (1395-1455). 

 

Sauset sammen til en og samme helligdag

Men inflytelsen fra kirken fikk ikke folket til å glemme opprinnelsen til sin egen feiring. Den 31. oktober fortsatte folk å feire Samhain og Pamona. Etter hvert som tiden gikk ble tradisjoner fra alle disse tre forskjellige høytidene blandet sammen og til slutt var det kun en eneste dag som sto igjen - 31. oktober, allehelgensaften eller Halloween, om du vil.

Fra Irland til USA

Den gamle halloween-feiringen fikk særlig godt fotfeste i Irland. Det var også irene som tok skikken med seg til Nord-Amerika der halloween-pyntingen i kjøpesentre og restauranter, private hus og hager ofte starter allerede i midten av oktober. Og i denne pyntingen har gresskar i alle størrelser, med og uten utskjæringer,en svært sentral plass. Svære lass med de svulmende gullgulefruktene kjøres inn til markedsplassene i byer og tettsteder der de frembys for salg. Enkelte amerikanerne har også tradisjon for å ta med seg gresskarene på kjøkkenet der de forvandler dem til enorme gryter med dampende gresskarsuppe eller brett fulle av duftende gresskarpai.

Fra Irland til USA: Hungersnøden i Irland ( på irsk kjent som An Gorta Mór) i årene 1845-1849 førte til at tusenvis av irer utvandret til USA og tok tradisjonene med All Hallows Eve med seg. En tradisjon som senere ble til den moderne amerikanske Halloween-feiringen. Foto: Kjell A. Olsen 

 

Godteri og trolleri

Barnas Halloween er den festen som vi forbinder med amerikanske filmer. Halloween-feiringen taes den dag i dag høytidelig i mange amerikanske stater der landbruk er en viktig inntektskilde for mange mennesker. I byene utviklet «trick or treats» - tradisjonene seg til å bli en blanding av maskeradefest og spøkelsesaften for barn.

Gresskar: En sentral del av Halloween-feiringen. Enten som pynt eller som en del av måltidet. Foto: Steinar Fugelsøy 

 

Videreført til yngre generasjoner

Grunnen til at det er i USA at denne formen for Halloween-feiring står sterkest kan spores tilbake til de store menneskemengdene som emigrerte til landet på 1800-tallet. De fleste hadde særegne nasjonale tradisjoner som ikke lot seg forene med den multinasjonale sammensetningen i det nye landet. Det eneste de fleste nasjonalitetene syntes å ha felles var feiringen av 31. oktober. Men da det var de ferreste av innvandrerne som tok opp igjen livet som gårdbrukere, ble Halloween-tradisjonen etter hvert overført til yngre generasjoner. I det nye landet ble du ikke hjemsøkt av onde onder om du ikke ofret noe, men derimot ble du gjerne gjennstand for barnas spøkefulle triks om du ikke ga dem noen søtsaker....

Kilder:

wikipedia

History.com

forskning.no

University of Albany

livescience.com

irish-genealogy.com

loc.gov

newgrange.com

catholicculture.com