Statsministeren startet optimistisk da hun mandag holdt den tradisjonsrike nyttårstalen som norske regjeringssjefer har holdt siden 1946.

Det ser lysere ut for Norge nå, sa Solberg og viste blant annet til at det siden samme tid i fjor har blitt nesten 14.000 færre arbeidsledige hos Nav.

Les også: Kong Harald aner ny optimisme for Norge

Konsekvensene av oljeprisfallet, og hvordan bedrifter har tenkt nytt og enkeltpersoner sto på for å finne nye måter å bruke kunnskapen sin på, viste ifølge Solberg at man i Norge er «vant til å dra lasset sammen når det trengs».

– Det gjorde vi også denne gangen, sa statsministeren. Hun trakk fram Stavanger-bedriften Roxel, som tidligere hadde 80 prosent av inntektene sine fra oljebransjen. Det har endret seg, og andre næringer står nå for 90 prosent av bedriftens inntekter.

Milliarder bevilget til vedlikehold av sykehus, flomsikring og asfaltering bidro til å holde hjulene i gang mens bedriftene omstilte seg, sa Høyre-lederen.

– Vi dro lasset sammen, og vi lyktes sammen.

Jobbskaping i privat sektor

Alle problemer er likevel ikke løst advarte Solberg, og sa at nordmenn må forberede seg på en ny framtid. Ikke bare med økt grad av modernisering og digitalisering i arbeidslivet, men også en framtid hvor veksten må komme i grønne og klimavennlige næringer. For å skape det Solberg kaller et bærekraftig velferdssamfunn, mener hun en stor offentlig sektor krever stor verdiskaping i privat sektor.

– Noe annet er ikke bærekraftig. Det viktigste for Norge framover, blir derfor å skape flere lønnsomme jobber i privat sektor. Det krever felles innsats. Og stor innsats.

Reformasjon og radikalisering

Statsministeren trakk også lange linjer tilbake til reformasjonen, der 500-årsjubileet ble markert i 2017, da hun advarte mot å ta verdier som ytringsfrihet, utdanning og vitenskap for gitt.

– Vårt demokratiske samfunn er ikke truet i dag. Men det utfordres på ulike måter, sa Solberg.

Også radikalisering og rekruttering til voldelig islamisme og høyreekstremisme var blant sakene Solberg tok opp, det samme var viktigheten av frihet.

I den anledning trakk statsministeren fram det faktum at flere jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn i 2017 gikk inn i det offentlige ordskiftet. For flere av dem førte det med seg trusler og hets, og Solberg ga sin fulle støtte til den nye «frihetsgenerasjonen» som står fram.

Etter en hilsen til kongeparet, som Solberg omtalte som samlende i det norske samfunnet, og til nordmenn som befinner seg i utlandet, rundet statsministeren av talen med å igjen understreke at det ser lysere ut for Norge nå.