Dette er et tiltak for å hindre mulig spredning av sykdommen skrantesjuke.

- Vi både hører og observerer at noen fôrer hjortevilt. Det er jo tradisjon for dette enkelte steder. Noen gjør det for at de synes synd på dyrene, andre med tanke på å styrke stammen med tanke på jakt. Vi håper folk forstår at det er viktig å stanse all fôring av hjortevilt, sier seniorrådgiver i Mattilsynet Elisabeth Schei Berg.

Hun sier også at de ser at noen bønder som har husdyr er flinke til å gjerde inn områder hvor de har mat ute til husdyrene sine.

Les også: Dyrevernere politianmelder Mattilsynet for nedslakting av villrein

Kan bli reaksjoner

Foreløpig har ikke mattilsynet reagert i særlig grad mot noen, men dersom de ser at det fortsetter vil de komme med pålegg om å avslutte fôringen.

- Sykdommen er alvorlig for dyrene. Den påfører dem store lidelser og har dødelig utgang, sier Schei Berg.

CWD, også kalt skrantesjuke, ble for første gang oppdaget i Norge på ei villreinsimle i Nordfjella våren 2016. Dette var det første tilfelle av sykdommen på reinsdyr og det første tilfellet av denne smittsomme sykdommen i Europa.

16 tilfeller påvist

Totalt er det påvist 16 tilfeller i Norge så langt. Det er påvist 12 tilfeller på villrein i Nordfjella, to tilfeller på elg i Selbu, et tilfelle på elg i Lierne og et tilfelle på villhjort i Gjemnes i Møre og Romsdal.

Les også: To nye tilfeller av skrantesyke i Nordfjella

- Undersøkelser kan tyde på at vi har to former for skrantesjuke, der en form er svært smittsom, mens den andre opptrer mere spontant og i mindre grad er smittsom. Den svært smittsomme varianten har vært kjent i USA og Canada i flere tiår. Når det gjelder en mulig spontan variant vet vi foreløpig lite, skriver Mattilsynet i en pressemelding.

Holder seg lenge i miljøet

For den svært smittsomme varianten, kan et sykt dyr som spiser av, sikler eller urinerer i utlagt fôr kunne spre smitten videre til andre hjortevilt som oppsøker stedet. Også direkte kontakt mellom hjortevilt kan overføre smitte. Forhold som får hjorteviltet til å samle seg øker smittefaren. Utlegging av fôr eller saltslikkestein samler hjorteviltet og vil derfor kunne bidra til spredning av smitte. Skrantesjuke fører til gradvis tap av nerveceller. Det kan ta opptil flere år før smittede dyr viser symptomer, men når de først blir syke er vekttap og endret oppførsel de mest fremtredende symptomene.

Les også: Mattilsynet innfører nye tiltak mot skrantesyke

Det er svært liten risiko for at sykdommen skal smitte til mennesker, men ut ifra et føre-var prinsipp vil dyr som tester positivt ikke godkjennes som mat

- CWD holder seg lenge i miljøet, sier Schei Berg.

Kontakt kommunen

Det testes et stort antall hjortedyr i Norge for skrantesjuke. Fôringsforbudet er et viktig tiltak for å hindre spredning av smittsom skrantesjuke. Mattilsynet oppfordrer alle til å være lojale mot forbudet for å hindre spredning av sykdommen.

Det meste av prøver som er sendt inn fra jakta som ble avsluttet 23. desember er analysert. Prøver fra reinslaktinga både privat og av villreinstammen vil pågå utover nyåret.

Les også: 500 villrein skutt så langt – statlig jaktlag tar juleferie

Det kan i helt spesielle tilfeller søkes til Mattilsynet om tillatelse til kortvarig fôring av ville hjortedyr. Dette kan være nødfôring, av trafikksikkerhetshensyn og ved merkings- og forskningsprosjekter. Det gis ikke tillatelse til utsett av saltstein til hjortevilt. I slike tilfeller må en søke dispensasjon fra regelverket.

- Vi oppfordrer folk som har spørsmål rundt dette om å ta kontakt med kommunen eller Mattilsynet og ta en diskusjon på det, sier Schei Berg.