- Det er snakk om en dobling i antall solgte dashcam siden 2015. Vi ser at flere kunder velger dyrere modeller enn tidligere, med flere funksjoner og av bedre kvalitet, sier kommunikasjonsansvarlig Madeleine Schøyen Bergly i Elkjøp Norge og Lefdal Elektromarked.

Hun kan ikke gå ut med spesifikke tall, men sier at de i fjor opplevde en økning i salget av dashcam (kamera festet på dashbordet som filmer kontinuerlig, journ. anm.) fra 2016.

- Over tid har vi ført to merker, og på salget av disse har det vært en jevn økning. Vi selger disse primært på nett samt at butikker kan ta inn utvalg etter behov.

- Vi ser at yrkessjåfører bruker dashcam som en ekstra trygghet på veien, sier kommunikasjonsansvarlig Madeleine Schøyen Bergly i Elkjøp Norge og Lefdal Elektromarked.

LES OG SE VIDEO: Filmet med dashcam da personbil la seg foran og bråbremset

Også Power Norge melder om økning i dashcam-salget.

- En av mine større leverandører rapporterer om en dobling fra 2016 til 2017. Slik var situasjonen fra 2015 til 2016 også, og det er forventet en dobling neste år, sier kategorisjef Kjell Erik Thune-Larsen for foto i Power.

- Hovedvekten av kunder er menn

I likhet med sin kollega i Elkjøp og Lefdal, går ikke Thune-Larsen ut med tall.

- Men jeg kan si at vi gjenkjenner veksten også hos oss. Vi ser spesielt en vekst i dyrere og mer avanserte modeller. Før ble det solgt mer av billige, enklere modeller. Nå skal kundene ha rett design og størrelse, og kameraene skal være appstyrt og ha flere muligheter enn tidligere, sier han.

For netthandelsaktøren Komplett har salget av dashcam hatt en vekst på 40 prosent fra 2014 til 2017. Fra 2016 til i fjor gikk salget noe ned fra 738 solgte til 700.

- Veksten kan forklares med økt bevissthet fra sjåfører i forbindelse med medieomtale knyttet til ulykker og dokumentasjon rundt forsikring, sier kommunikasjonsdirektør Ingebjørg Tollnes i Komplett.

Ifølge henne er det flest menn som handler dashcam hos Komplett.

- Hovedvekten av kunder som handler dashcam hos oss er menn i alderen 24 til 54 år som bor i sentrale områder. Kunden som kjøper dashcam er interessert i teknologi, og det er primært personer som har de mer kostbare bilene. Kundene ønsker dashcam med to kanaler (kamera foran og bak), GPS og parkeringmodus som merker rystelser i bilen om den er parkert.

- Anbefaler det ikke

- Vi ser flere og flere enkeltsaker hvor dashcam-videoer er en del av dokumentasjonen. Hvis du ser på det totale antallet, utgjør ikke sakene noen stor andel, men det går oppover, sier kommunikasjonssjef Bjarne Aanni Rysstad med ansvar for skadeforsikring i Gjensidige.

Han kaller dashcam et nyttig supplement, men ikke noe Gjensidige mener kundene må ha.

SE VIDEO: Kommer seg akkurat inn foran bussen

- Kombinert med andre opplysninger er dashcam nyttig. Det er ingen grunn til å tro at det blir færre av det, for nordmenn er gode til å bruke teknologi. Men vi gir ikke noen anbefaling om at man må ha dashcam.

- Hvorfor tror du dashcam ikke har tatt av i Norge, slik det har gjort i andre land?

- Kravet til dokumentasjon kan være annerledes og mer nødvendig enn i Norge. Vi har jo hørt om saker hvor folk, for å få erstatning, i ytterste konsekvens løper ut i veien foran en bil. Det skjer en del rare ting, og om man har dokumentasjon kan det være nyttig for sjåføren, sier Rysstad.

Ble avgjørende i forsikringssak

Heller ikke If har opplevd noen bølge av videobevis fra dashcamfotografer.

- Noen skadesaker har blitt avgjort på bakgrunn av slike videoer, men det dreier seg om et fåtall, sier informasjonsdirektør Jon Berge i If.

- Har du et konkret eksempel på en slik sak?

- Vi hadde en påkjørsel bakfra, der det normalt sett ville vært sånn at den som kjørte på fikk skylda. Her var det motsatt, og videoen var veldig entydig. Den som kjørte foran bråstoppet og var uansvarlig. Slike tilfeller finnes, men det har ikke bredt om seg.

If mottar ikke overveldende mange dashcam-videoer i forsikringssaker, sier informasjonsdirektør Jon Berge.

- Hvorfor er det slik, tror du?

- Jeg tror folk flest i Norge føler at skyld og ansvar blir fordelt på en grei måte fra før når det har vært uhell i trafikken. Det er klart at hvis et forsikringsselskap hadde anbefalt dette, ville kanskje det ha endret på dynamikken. Men verken vi eller noen andre har sett det behovet.

- Viktigst med oversiktsbilder

Også Berge mener dashcam er et fint supplement, men ikke veldig viktig.

- I andre land skaffer man seg kameraet av andre årsaker, som for eksempel frykten for korrupt politi eller for å ha det som underholdning. Norge er et oversiktlig og lite land hvor folk har høy moral, og hvor ting stort sett foregår slik det skal.

Han har imidlertid sett en stor økning i at folk sender inn andre typer bilder og videoer i forbindelse med forsikringssaker.

- Det har selvfølgelig med før og etter mobilen å gjøre. Det er fint at man gjør det, men samtidig er det viktig å være klar over at det ikke nødvendigvis har noen avgjørende betydning.

Det er hva man tar bilde av og fra hvilken synsvinkel som er det viktige, forklarer Berge.

- Mange er opptatt av å dokumentere bulken, men det er vel så viktig at man tar gode oversiktsbilder. Vi må kunne danne oss et bilde av hva som har skjedd.

- Politiets oppgave å sikre bevis

Det er ikke alle som deler forsikringsselskapenes syn på dashcam som et fint supplement. I et intervju fra april i fjor, var Utrykningspolitiets sjef kritisk til at omfanget øker.

- Vi anbefaler ikke at det monteres slikt utstyr på kjøretøyene, sa UP-sjef Runar Karlsen den gang, og utdypet:

- Hovedårsaken er at det i prinsippet er kontrolletatene som overvåker trafikk og kjøreadferd, og det er politiets oppgave å sikre bevis for lovbrudd. Det er ikke en oppgave for den enkelte fører. Vi er også bekymret for at kameraet kan avlede riktig fokus i trafikken.

I samme sak fikk Karlsen støtte fra Datatilsynet:

- Det er viktig å huske på at denne typen opptak kun gir et redigert bilde av en virkelighet som kan ha vært annerledes før opptaket. Det kan hende føreren selv kjørte som en villmann før han dokumenterte andres oppførsel, sa kommunikasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet.