Solberg opprettet statsrådsposten innunder Statsministerens kontor i 2013 da hun satte sammen sin første regjering, til ellevill jubel særlig innad i sitt eget parti. Der ble det blant annet uttrykt glede over at regjeringen erkjente «at EU-politikk like mye er innenrikspolitikk som utenrikspolitikk.»
Dermed forsvinner Marit Berger Røsland (H) ut etter bare tre måneder i regjeringen.
Hun får følge av Vidar Helgesen (H), barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) og justisminister Per-Willy Amundsen (Frp).
Fire ministre på fire år
Helgesen ble Norges første europaminister i 2013. I desember 2015 overtok tidligere fiskeriminister Elisabeth Vik Aspaker (H) statsrådsposten, mens Helgesen gikk inn som klima- og miljøminister. Da Aspaker gikk ut av regjeringen i 2016, overtok Frank Bakke-Jensen (H) stafettpinnen, mens Røsland fikk jobben etter valget i fjor høst.
Nå blir alle saker som omhandler EU, som brexit, løftet over til Utenriksdepartementet og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
Posten som europaminister har ikke vært noen ubetinget suksess, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lenge ment at den burde fjernes.
– Denne posten har fungert mer som EUs minister i Norge enn Norges minister i EU. Statsrådene har framstått som rene talspersoner for Brussel i den norske politiske debatten, har Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum tidligere uttalt til NTB.
– Lite offensiv
Også Nei til EU mener det er fornuftig å legge ned posten som europaminister. Leder Kathrine Kleveland sier til Nationen at regjeringen har hatt en lite offensiv EU-politikk.
– Både regjeringen og embetsverket kan gjøre mer for å jobbe for norske interesser i stedet for EUs, uansett hvem som har hovedansvar for EU blant dem, sier hun.
Leder i Europabevegelsen Heidi Nordby Lunde mener derimot EU-ministerposten har vært svært viktig.
– Dersom ryktene er riktige, er vi skuffet. Vi mener vi har vært tjent med en egen minister dedikert til det området som påvirker Norge mest, sier Lunde til Nationen.