Nav: – Trygdekostnader kommer til å skyte til værs

En undersøkelse Nav har foretatt anslår at Nav-utbetalingene i 2060 vil ha økt til mellom 20 og 90 milliarder kroner fra dagens nivå.

Nav mener at Norge trenger flere innbyggere som jobber.   Foto: NTB scanpix

Saken oppdateres.

Spriket på 70 milliarder er forskjellen mellom en stor økning i befolkningen og en lav vekst i antall innbyggere, melder NRK.

Konklusjonen i de nye prognosene fra Nav er at Norge trenger mange flere innbyggere som jobber.

– Tyngden av trygdene blir størst hvis veksten i befolkningen blir liten. Da blir det færre som mottar ytelser, men også færre som jobber. Vi kommer relativt dårligst ut med lav vekst i befolkningen, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.

LES OGSÅ: Aktivitetsplikt skal få unge bort fra trygd

Alderspensjon største post

Det er alderspensjonene som blir den største utgiftsposten til Nav framover, mens sykepenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger ifølge utregningene til Nav vil ligge på et ganske stabilt nivå.


Alltid siste nytt om trøndersk næringsliv.

Bli abonnent nå!


Arbeidsgiverforeningen Spekter – som organiserer statlige virksomheter som Posten, sykehusene og NRK – håper at rapporten gir politikerne «et spark bak» og at de sørger for at de som faktisk kan jobbe mer, gjør det.

LES OGSÅ: Nå, snart ett år etter lovendringen, kan NAV vise frem tall som viser at utviklingen går i riktig retning

- Fordommer må bort

Administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten, mener at både sykefraværet og uføregraden må ned. Ungdom må begynne å jobbe tidligere og seniorene må jobbe lenger før de går av med pensjon, sier hun til NRK.

SVs Karin Andersen mener at det ikke er så enkelt.

– Det hjelper ikke å kutte trygden for å få flere i jobb. Arbeidslivet må også gi plass til folk som vil og kan jobbe. Da må fordommer mot folk som sliter bort, sier hun.

Bedriftsforbundet på sin side mener at regjeringen må se på sykelønnsordningen. Forbundet mener at hvis sykdomsfraværet blir halvert i Norge til svensk nivå kan det spares et sted mellom 15 og 18 milliarder kroner.

– Beløpet er avhengig av om andre sosiale avgifter øker eller ikke som en konsekvens av at kompensasjonsgraden til sykelønnsordningen reduseres. Dette har vi til en viss grad tatt høyde for i våre beregninger, sier administrerende direktør for Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen.

Han mener det er urealistisk å få det norske sykefraværet ned på svensk nivå med mindre vi kutter i sykelønnen.

– Derfor løfter vi denne debatten, og vil fortsette å gjøre det inntil politikerne slutter å frede sykelønn for enhver debatt og diskusjon, slår han fast.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter

På forsiden nå