Observasjoner av isdannelse på merkehalsbåndet til ytterligere fem villrein i Nordfjella gjør at Norsk institutt for naturforskning (NINA) nå tar dyrene ut av forsøket. Senderne på dyrene vil bli forsøkt utløst med fjernstyring.

- Beslutningen ble tatt mandag 29. januar på et hastemøte i samråd med Mattilsynet og Miljødirektoratet, etter at flere reinsdyr er observert med is på halsbåndet. Isklumpene er forholdsvis små og har sannsynligvis ikke skapt stort ubehag for de merkede reinene, men NINA tar ingen sjanser og fjerner halsbåndene, skriver NINA i en pressemelding.

Undersøkte merkede dyr

De nye tilfellene ble observert av fjelloppsynsfolk fra Aurland fjellstyre fredag ettermiddag. NINA hadde bedt fjellstyret om å oppsøke de merkede dyrene i sone to i Nordfjella for å se om de hadde isdannelse i halsbåndet, noe det viste seg at samtlige hadde.

Det utvidete tilsynet i Nordfjella ble satt i gang etter at Statens naturoppsyn (SNO) før helga avlivet en merket rein med en isklump i halsbåndet. Denne merkede reinen ble imidlertid observert og avlivet i Nordfjella sone én, der SNO skal skyte ut hele bestanden for å bekjempe skrantesjuke. SNO vil følge ekstra nøye med merkede rein i dette området i forbindelse med den statlige fellingen.

Sammen med senderen hadde reinen cirka to og et halvt kilo rundt halsen da den ble avlivet 21. januar. Foto: NINA

Dyrenes Røst har anmeldt Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Mattilsynet etter at et reinsdyret med den 1,5 kilo tunge isklumoen hengende i halsen ble funnet.

De fem dyrene som nå er påvist med isdannelse i halsbåndene hører til i flokken som lever i sone to, altså i områdene rundt Hallingskarvet, der det ikke er funnet skrantesjuke.

- Hensynet til dyrene er viktigst

– Vi har diskutert de nye funnene med Mattilsynet, som har tilsyn med dyrevelferden hos forsøksdyr, og Miljødirektoratet, som er oppdragsgiver for dette merkeprosjektet. I samråd med dem har vi kommet til at vi skal fjerne senderne fra disse fem dyrene. Selv om det ikke er observert unormalt atferd fra de merkede dyrene, så må vi regne med at dette kan bli svært ubehagelig for dem. Det er stor fare for at isklumpene vil balle på seg og bli tyngre. Dette vil vi unngå, derfor vil vi nå prøve å aktivere den innebygde utløserfunksjonen på halsbåndene slik at de faller av, forteller veterinær Bjørnar Ytrehus, dyrevelferdsombud i NINA.

Veterinær Bjørnar Ytrehus, dyrevelferdsombud i NINA. Foto: NINA

Dersom utløserfunksjonen ikke virker på grunn av isdannelsen, så vil dyrene bli avlivet grunnet dyrevelferden. Ett av de fem dyrene har et gammelt halsbånd uten utløserfunksjon og i det tilfellet er avliving eneste utvei.

NINA vil gjennomføre tiltakene i samarbeid med lokalkjente fjelloppsynsfolk fra Aurland fjellstyre så fort det er mulig i forhold til været.

– NINA har også bedt lokale fjelloppsynsfolk i alle andre villreinområder hvor det er radiomerket rein om å dra ut på fjellet og sjekke merkede dyr, forteller Ytrehus.

Isdannelse på merkehalsbånd er fram til i år registrert kun to ganger tidligere på i alt cirka 400 merkede villrein i Norge.

I 2015 ble en villrein avlivet på grunn av det samme problemet. Denne reinen hadde en gedigen klump på hele 14,5 kilo hengende fra merkehalsbåndet.

- Sjokkert

Dyrevernalliansen er sjokkert over at det oppdaget flere merkede reinsdyr med isklumper rundt halsen.

- Vi kommer til å kontakte Forsøksdyrforvaltningen hos Mattilsynet og kreve at tillatelsene til disse forsøkene blir trukket tilbake. Hyppig isdannelse har neppe vært en forutsetning når tillatelse til å forske på villrein ble gitt. NINA ser ut til å ha mistet kontroll over situasjonen når de ikke klarer å forebygge eller oppdage avvikene fort nok, sier Anton Krag i Dyrevernalliansen.

Zoolog Anton Krag, daglig leder i Dyrevernalliansen. Foto: Dyrevernalliansen

Dyrevernalliansen mener det ikke er tilstrekkelig at bare de dyrene med isklumper får sine halsbånd fjernet.

- Etter et forferdelig tilfelle i 2016 – der et reinsdyr hadde en kjempestor isklump på GPS-båndet med et kjøttsår inn til beinet – lovte NINA å sette i verk tiltak og tettere tilsyn. Tiltakene har åpenbart ikke virket og nå er det på tide å sette en stopper for denne dyremishandlingen. Dyrevernalliansen stiller dessuten spørsmålstegn til NINAs tiltak når de nå se ut til å ha økt belastningen halsbåndene medfører ved å ha påmontert kamera i tillegg til GPS-sender på enkelte dyr, sier Krag.

Spesielle værforhold

Forskerne tror at spesielle værforhold med fuktig luft i kombinasjon med lave temperaturer er årsaken til at dette kan skje akkurat i Nordfjella. Rapporter fra SNO forteller om mye ising på utstyr nå i vinter i dette området.

– Ising på radiosendere har ikke tidligere utgjort et problem. Vi har derfor tatt kontakt med produsenten for å finne årsaken til isingen, og for å gjøre tiltak slik at man unngår dette problemet i fremtiden. Radiosendere vi anvender må tåle tøffe værforhold i Norge både nå og i fremtiden, og konstruksjonen må være slik at vi ikke får slik ising. Radiosenderne med designet som er benyttet i disse tilfellene vil selvfølgelig bli faset ut, forteller Ytrehus.

De samme senderne brukes også på merking av tamrein, men uten at det er registrert noen problemer.

Har gitt viktig informasjon

NINA har merket villrein i Nordfjella i forbindelse med et forskningsprosjekt i området, men dataene fra senderne har også gitt viktig informasjon i arbeidet med å bekjempe skrantesjuke (CWD). I sone 1 har SNO brukt posisjonene til de merkede dyra til å oppsøke flokkene i forbindelse med saneringen, og til å overvåke om de har beveget seg mot grensene av området, hvor det har vært fare for kontakt med tamrein og andre villreinflokker. Det har vært viktig å overvåke flokken i sone to for å hindre at den skulle gå over til det skrantesjuke-infiserte området eller til Hardangervidda.

– Merkingen av villrein gir oss mye kunnskap om hvordan vi skal sikre at menneskelige inngrep og forstyrrelser ikke ødelegger livet for villreinen. På den måten har merkehalsbåndene gitt bedre velferd for utallige villrein. Det at vi mister informasjonen fra disse senderne vil være en ulempe også for arbeidet med å bekjempe skrantesjuke, men hensynet til disse dyras velferd er viktigere slik situasjonen er nå, sier Ytrehus.