KrF kunne ha påført regjeringen et nederlag og stanset det som kritikerne beskriver som en avskilting av lærere som i årevis undervist i skolen. I stedet stemmer partiet imot egen overbevisning.

– Vi er bundet av budsjettavtalen om innføring av lærernorm. I forutsetningene for lærernormen er det henvist til dette med kompetansekrav. Men vi utelukker ikke omkamp i neste periode, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan til NTB.

Nye krav

Det var i 2015 at Stortinget vedtok de nye kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk. Kravene innebærer at en lærer må ha 30 studiepoeng i faget for å undervise i dette på barneskolen og 60 studiepoeng i ungdomsskolen. Til sammen berører de nye kravene 33.000 lærere.

Kravene skal gjelde samtlige lærere, uansett når de ble utdannet, noe KrF er imot. Når partiet likevel stemmer for, er det altså en del av prisen som KrF må betale for sitt utdanningspolitiske hjertebarn – lærernormen.

– Det er neppe aktuelt med en omkamp i denne stortingsperioden. Men det skal kunne gis dispensasjoner fra kompetansekravene fram til 2024, så det er mulig å gjøre endringer i neste periode, sier Grøvan.

Høyre-glede

Utdanningskomiteen avgir senere tirsdag sin innstilling til et representantforslag fra SV, som vil endre loven og sørge for at kompetansekravene ikke gis tilbakevirkende kraft.

– Vi erkjenner at vi er bundet av budsjettavtalen og kan ikke gå inn for dette nå. Men vi gir samtidig tydelig uttrykk for at dette ikke er vårt primære syn, sier Grøvan.

Høyres Kent Gudmundsen gleder seg stort over konklusjonen fra KrF.

– På vegne av elevene og foreldrene i dette landet er jeg veldig fornøyd med at kravene beholdes. Dette handler om at de som underviser barna våre skal ha fordypning i faget sitt, sier han til NTB.

Ap snudde

For tre år siden stemte Arbeiderpartiet sammen med regjeringen, men nå har partiet snudd.

– Arbeiderpartiet vil fjerne den såkalte «avskiltingen» av lærere utdannet før 2014, men styrke andre virkemidler for å sørge for fullt trykk på kompetanseheving i skolen, sa Aps utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen i januar.

Snuoperasjonen ble mottatt med glede av lærerorganisasjonene.

– Nå kommer gledestårene! Dette har vi jobbet hardt og lenge for. Jeg har sjelden opplevd en sak som har skapt så sterke følelser i lærerstanden, sa leder Gunn Reidun Tednes-Aaserød i Utdanningsforbundet i Rogaland.