Sammen med skuespillerne presenterte Poppe filmen «Utøya 22. juli» på en pressekonferanse onsdag. Filmen er den første om det brutale angrepet på Utøya 22. juli 2011. Blant de etterlatte og overlevende har meningene vært svært delte om prosjektet, og mange mener filmen kommer altfor tidlig.

Les også: Filmen «Utøya 22. juli» til hovedkonkurransen i Berlin

69 mennesker, de fleste ungdommer, ble drept i Anders Behring Breiviks terrorangrep mot AUFs sommerleir på øya.

Poppe sier han har jobbet tett med de berørte for å høre om deres motforestillinger, for å se om man kunne ta hensyn til dem.

Regissør Erik Poppe med skuespillere under pressekonferanse i Oslo i forbindelse med filmen «Utøya 22 juli». Foto: Tore Meek / NTB scanpix

– Mange har vært redd for at det skulle bli en ren underholdningsfilm, og det er det absolutt ikke. Andre har vært tydelig på at filmen ikke måtte pakkes inn som en «tro, håp og kjærlighetshistorie». Det har vi heller ikke gjort. Å lage noe fiktivt ut av dette som ikke tok vare på den ufattelige grusomheten som det faktisk var, ville vært helt feil, sier Poppe til NTB.

Unge og ukjente skuespillere

Filmen er plukket ut til hovedprogrammet under den prestisjefylte filmfestivalen i Berlin og vises der for første gang mandag neste uke. Norsk premiere er 9. mars.

Les også: Overlevende og etterlatte får se Utøya-film først

I den første delen av filmen blir seerne kjent med ubekymrede ungdommer på leir, som flørter, tuller og er engasjert i politikk. Så ankommer Breivik øya, og sommerleiren blir omgjort til et mareritt.

Skuespiller Andrea Berntzen har hovedrollen i Erik Poppes film «Utøya 22. juli». Tore Meek / NTB scanpix

I resten av filmens 72 minutter – om lag like lenge som det reelle terrorangrepet varte – følger filmen ungdommenes flukt og dødskamp.

Les også kommentaren: Vi må snakke mer om hvorfor det skjedde

Filmens hovedperson er 19 år gamle Kaja som desperat leter etter lillesøsteren sin under angrepet. Rollen spilles av Andrea Berntzen fra Oslo. Under pressekonferansen ble hun og de 13 andre unge hovedrolleinnehaverne presentert. Alle unge og ukjente fjes – hentet fra hele landet – akkurat slik leirdeltakerne på sommerleieren var. Poppe vil ennå ikke gå ut med hvem som spiller Anders Behring Breivik.

Berntzen sier hun selv var 13–14 år da angrepet skjedde i 2011, og at hun ikke husker så mye fra selve dagen, annet enn at hun var redd.

Les også: Viktig å minnes hvorfor de ble tatt fra oss, mener AUF-lederen

– Det er først de senere årene at jeg har begynt å reflektere mye mer over hendelsen og hvor fælt det var. Jeg er 19 år nå, og det var gjennomsnittsalderen på dem som var ute på øya den dagen. Jeg har alle muligheter foran meg, og det gjør veldig inntrykk å vite at ungdommer som meg ble fratatt muligheten til å leve, sier Berntzen.

De unge skuespillerne i alderen 15 til 21 år hadde tilgang på psykologer og annet støttepersonell under innspillingen, og hver innspillingsdag ble avsluttet med samtaler og debrifing.

Spilt inn med ett opptak

Innspillingen ble gjort i løpet av fem dager i september, og hver eneste dag ble hele filmen tatt opp i én eneste takning.

–Skuespillerne fikk beskjed om at de skulle gå inn i en boble og være der i de neste 90 minuttene. Det hadde vært krevende for enhver skuespiller, sier Poppe, og roser de unge skuespillernes innsats.

Filmen har kun fiktive karakterer, men bygger på summen av de overlevendes beretninger om hva som skjedde på øya. Filmskaperne har gjort en rekke dybdeintervjuer med overlevende, og flere overlevende har fungert som konsulenter for filmen.

– Vi mener det var etisk mer riktig å fortelle en fiktiv historie. Vi ville fortelle historien uten at en mor eller far leter etter om det er deres sønn eller datters historie som fortelles, sier regissøren

-Ved at det ikke er noens spesifikke historier, kan det være alles historie, sier Poppe.

Poppe sier hans mål med filmen er å vekke vårt kollektive minne om hva som faktisk skjedde 22. juli og få fokuset tilbake til dem som var de virkelige ofrene. Han mener det er noe samfunnet i stor grad har mistet av syne i årene som har gått.