Mottakere fornøyd med tilskuddsordning mot barnefattigdom 

Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom blir vurdert som svært nyttig av dem som mottar midler, selv om bare halvparten er helt enig i at den lykkes.

Saken oppdateres.

Ordningen, som ble innført i 2015, skal bidra til at barn og unge berørt av fattigdomsproblemer får mulighet til å delta på linje med andre sosialt. Fafo har gjennomført en evaluering av ordningen på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). De har tatt for seg 2015, da 93 kommuner og åtte bydeler til sammen mottok 119 millioner kroner fordelt på 429 tiltak.

Evalueringen konkluderer med at ordningen bidrar til et bredt tilbud av tiltak som er åpne for alle, som er ikke-stigmatiserende og av god kvalitet.

Det er imidlertid ikke noen oversikt over hvor mange som deltok til sammen på tiltakene eller hvor mange av dem igjen som tilhørte målgruppen.

Dette er ganske likt konklusjoner i en rapport fra Bufdir i januar som oppsummerte det tverrfaglige arbeidet med barnefattigdomsstrategien. Den rapporten fikk blant annet kritikk for ikke å ha evaluert tiltakene grundig nok, blant annet fordi barna selv ikke var spurt hvordan de synes tiltakene fungerte. Det er heller ikke gjort i FaFo-evalueringen.

Ut fra tiltakenes egne anslag vil om lag 115.000 barn og unge tilhøre målgruppen som er berørt av fattigdom. Selv om de fleste som driver tiltakene er godt fornøyd med aktivitetene de har satt i gang, sier bare 56 prosent seg helt enige i at ordningen bidrar til inkludering av målgruppen. Det anslås at mange barn og unge utenfor målgruppen også deltar, som en naturlig konsekvens av at tiltakene er åpne og billige. Men det mener arrangørene kan være positivt, fordi det at «alle» er med bidrar til ikke-stigmatisering av tiltakene.

Rapporten slår fast at tilskuddene havner der de skal: I kommunene som mottok tilskudd, var andelen barn i lavinntektsfamilier mellom 5 og 33 prosent. De kommunene som har de høyeste andelene barn i lavinntektsfamilier, mottar i snitt de høyeste tilskuddene. Tiltakene er også i stor grad rettet mot gruppene som ordningen er ment å prioritere, nemlig barn med innvandrer- og flyktningbakgrunn og barn og unge fra familier med rus- og/eller psykiske helseproblemer.

Andre poenger i rapporten er at kommuner nå synes å være mer bevisst på fattigdomsutfordringene og sitt eget ansvar. Kommunene som søker om og mottar tilskuddsmidler ser ut til å ha en noe større innsats og lykkes noe bedre med denne, enn kommuner uten tilskuddsmidler.

Når det gjelder hva som må til for å komme barnefattigdomsproblemene til livs, svarer hele 90 prosent av kommunene at det viktigste er tidlig innsats. Bare 40 prosent føler imidlertid at de har lyktes med tidlig innsats. Da er kommunene er mer fornøyd med hva de har oppnådd på de to nest viktigste områdene. De føler de har utviklet attraktive og varierte tiltak som barn og unge ønsker å delta i, og at de har generelle, ikke-stigmatiserende tiltak.

Mesteparten av kritikken i rapporten er rettet mot organiseringen av tilskuddsordningen, som at svar på søknader kommer for sent. Hele 90 prosent mener midler bør bevilges for treårig periode og ikke bare for ett år av gangen.



(©NTB)

På forsiden nå