Nylig sa justisminister Sylvi Listhaug (Frp) til Adresseavisen at regjeringen legger opp til en ytterligere innstramming av reglene for familiegjenforening.
Splitter familier
Justisministerens uttalelser bekymrer en gjeng afrikanere, som er samlet i lokalene til ressurssentret Batteriet i Schultz gate i Trondheim. De tilhører alle familiegruppa til Mennesker i Limbo – gruppa for lengeværende papirløse. Til tross for forskjellige historier har de en ting felles: Alle har en i familien som må forlate landet. Det betyr at familien deres står i fare for å bli splittet – mest sannsynlig i flere år.
- Situasjonen for oss som prøver å få et normalt liv i Norge blir bare verre og verre, sier Beza, som har bodd 18 år i Norge.
- Politikerne er bundet av internasjonale konvensjoner i asylspørsmål, men står fritt til å stramme inn i saker om familiegjenforening
Hun har to små barn i Trondheim, som begge er norske statsborgere, og hun har en mann med opphold. Det gir henne, ifølge regelverket til UDI, mulighet til å søke om opphold gjennom familiegjenforening. Problemet er bare at hun må først reise tilbake til Etiopia for å kunne levere en søknad.
Har levd normalt
- Jeg kom til Norge da jeg var 16 år. Jeg har jobbet som hjelpepleier i 13 år. Det betyr at jeg har levd som et normalt menneske her i landet i mange år, forteller Beza.
Etter mange år fikk hun endelige avslag på asylsøknaden. Da mistet hun jobben, mangel på inntekt gjorde at hun måtte flyttet fra egen leilighet tilbake til flyktningmottaket på Sandmoen.
Ifølge Beza er det vanskelig å returnere til Etiopia på grunn av politiske problemer hun har i hjemlandet.
- Jeg prøver å komme meg inn i samfunnet her igjen, men lever nå i et vakuum.
LES HER: Debatt: Jeg har sett mange scener der foreldre tar imot sine barn på flyplassen
På grunn av ulovlig opphold i Norge har hun fått et toåring innreiseforbud til landet. Det betyr at det vil ta flere år før hun kan få se mann og barn igjen, reiser hun nå.
- Dette er blitt en stor belastning for hele familien. Jeg har bodd her i 18 år, hatt fast jobb her og betalt skatt. Istedenfor at vi skal leve normalt som familie, splitter nå myndighetene familien, sier hun.
Godt integrert
Også eritreiske Ruta har vært i Norge i 18 år. De fleste fra Eritrea får oppholdt, men Ruta manglet identitetspapirer da hun kom til landet som 16-åring i år 2000. Derfor har hun kun hatt midlertidig opphold frem til 2014.
- Etter 14 år lyktes jeg med å få tak i et pass fra Eritrea. Det ble til et problem for meg. Beskjeden fra myndighetene var da at siden jeg klarte å skaffe pass, tvilte de på at jeg hadde problemer i hjemlandet, sier Ruta, som også har jobbet som hjelpepleier i Norge i en årrekke.
- Jeg er så sint. Jeg er tross alt godt integrert.
Ruta har også fått innreiseforbud i to år. Det betyr at hvis hun forlater Norge nå, må gutten hennes på åtte år være uten mamma i mange år.
- Mannen min jobber turnus. Han vil få problemer med å være i jobben hvis jeg drar, nå forklarer hun.
Far uten pass
Også for det etiopiske ekteparet Kabele og Gemuchu er situasjonen vanskelig. Hun har opphold, mens Gemuchu, som har vært her i 15 år, har fått avslag.
- Jeg har jobbet som avisbud og renholder i mange år, og betalt skatt. I 2015 fikk jeg beskjed om å forlate Norge. Skal jeg søke om familiegjenforening må det bli fra Etiopia. Jeg kan ikke bli borte fra barna, sier Gemuchu, som sitter med datteren på fanget.
- Vi har forklart barna hvorfor vi ikke kan reise noen steder. Sønnen min har fortalt på skolen at han har en far uten pass, forteller Kabele, som nå må forsørge hele familien alene, etter at mannen mistet arbeidstillatelsen.
- Myndighetene kan ikke utvise meg, og jeg kan ikke bare reise, siden jeg ikke har pass, sier Gemuchu, som nå befinner seg i limbo.
- Vi elsker hverandre, og ønsker å være sammen som familie. Jeg kan ikke bare forlate og blir borte i mange år. Det er vondt, men vi må kjempe videre, sier Gemuchu, som tilhører minoriteten oromoene i Etiopia.
LES HER: Europarådet ber Sverige lempe på asylreglene
Ifølge nyhetsmeldinger er det mange overgrep mot denne minoriteten i Etiopia, noe som gjør at trebarnsfaren frykter for livet ved en retur.
Jobber mye
Drosjesjåfør Filmon fra Eritrea har opphold. En dag møtte han en kvinne fra Etiopia i Munkegata. De to ble forelsket. Nå er de gift og har en sønn.
- Alle i familien har opphold, bortsett fra moren til mitt barn. De sier at Etiopia er rolig, men det stemmer ikke hvis du har politiske problemer, sier han.
I ti år har kona til Filmon vært i limbo, uten muligheter til å foreta seg noe i Norge.
- Det er ti år av en kvinnes liv. UDI burde passe på oss, istedenfor å splitte oss, sier han.
Filmon jobber mye for å forsørge familien sin alene. Også han vil få problemer med å jobbe på kveldstid blir kona sendt ut av landet.
- Til barnas beste
Alle er de oppgitt over situasjonen de er havnet i. Rundt borene hos Batteriet snakkes det om at den eneste muligheten til å få opphold uten å forlate Norge er hvis du har en datter. Årsaken til det er frykten for omskjæring.
- Det sies at Norge er det beste landet for barn å bo i, men hva er barnas beste? Er det til deres beste at en av foreldrene må forlate landet? Vi kan ikke ha det slik. Vi lever tross alt i 2018 nå, sier Beza.
- Vi blir ikke behandlet som mennesker. Det er problemet, sier Ruta.
Gis noen unntak
Ifølge UDI kan det etter en helhetsvurdering gis unntak fra bestemmelsene.
- Det stemmer at hvis en person er i Norge uten tillatelse, må vedkommende som hovedregel søke om familiegjenforening fra hjemlandet. Vi har i noen få tilfeller gjort unntak blant annet på grunn av barnets beste, slik at vedkommende kan søke fra Norge. I slike tilfeller gjør vi alltid en helhetsvurdering hvor vi veier ulike hensyn opp mot hverandre, opplyser fungerende områdeleder i UDI, Eirik Trengereid til Adresseavisen.
Om innreiseforbud som gis, på toppen av kravet om å søke fra hjemlandet, svarer Trengereid:
- Hvis man har blitt utvist fra Norge og fått et innreiseforbud for en periode, innebærer det at man må være ute av Norge så lenge forbudet varer før man kan søke om ny tillatelse. Jeg skjønner at det er hardt for dem det gjelder, men de har selv valgt å bli værende i Norge ulovlig istedenfor å reise hjem. De har en plikt til å forlate landet, og vi mener det også er til det beste for dem selv å avfinne seg med situasjonen og forlate landet. Slik kan de raskere komme i den situasjonen at innreiseforbudet er over og søke om en ny tillatelse.
Syriske Bayan (19) var for gammel for familiegjenforening - flyktet alene til Trondheim
Ifølge UDI stemmer det at jentebarn kan få beskyttelse i Norge hvis det risikerer kjønnslemlestelse i hjemlandet.
- I slike tilfeller kan en mor bli gitt adgang til å søke om opphold fra Norge selv om hun har ulovlig opphold her, hvis ikke barnet har annen forelder i Norge som kan ha omsorgen for barnet.
Innstramming av regler
Det er politisk enighet om å stramme inn reglene for familiegjenforening. Nylig uttalte asyladvokat Erik Vatne til Adresseavisen at det er enklere for myndighetene å nekte familie opphold enn å stramme inn asylpraksis.
- Politikerne er bundet av internasjonale konvensjoner i asylspørsmål, men står fritt til å stramme inn i saker om familiegjenforening.
LES HER: Her hjelper eks-biskopen «papirløse» å få jobb
Professor Berit Berg ved NTNU mener at regjeringen ved å stramme inn familiegjenforeningsreglene slår seg selv på kjeften.
- Det mest normaliserende for integreringen er å leve sammen i en familie, uttalte hun nylig til Adresseavisen.