Ingen drepte eller hardt skadde er det ambisiøse målet i ny nasjonale tiltaksplan for trafikksikkerhet. Bredt samarbeid er nøkkelen til suksess, men det er ingen enkle løsninger, ifølge Statens vegvesen.

– Norge er et av de tryggeste landene i verden å være trafikant i, fastslår direktør Bjørne Grimsrud i Vegdirektoratet.

I fjor mistet 107 personer livet i trafikken. Så langt i år har åtte personer omkommet i trafikkulykker, mens det ble registrert 638 skader i januar, viser tall fra Vegvesenet og Statistisk sentralbyrå.

– Selv om antallet drepte og hardt skadde har gått kraftig ned, er hver dødsulykke eller hardt skadde en tragedie. Målet er nullvisjon, understreker Grimsrud.

– Det krever sammensatte løsninger, bredere samarbeid og ny teknologi. Det er viktig med en plan som identifiserer tiltak og aktører som skal levere – og god rapportering, understreker han.

Har spilt inn forslag

– Vi har spilt inn noen forslag, men dette er en nasjonal plan, sier Ruth Myklebust, seksjonsleder for trafikksikkerhet, miljø og forvaltning i Statens vegvesen region midt.

– Vi samarbeider blant annet med politiet, og skal jobbe videre med det, sier Myklebust om deres videre tiltaksarbeid.

Flere kontroller

Blant de konkrete tiltakene er altså flere politikontroller både av fart og rus, bedre veisikring og bedre trafikkopplæring og oppfølging.

UP-sjef Runar Karlsen sier at politiet har som en av sine hovedprioriteringer å styrke forebyggende arbeid, gjennom blant annet synlige politikontroller.

– Vi må styrke kontrollene for å ta dem som kjører farlig, vi må avdekke de lovbruddene som faktisk skjer. Deretter må vi ha etterforskning av høy kvalitet som sikrer at det gis riktig straff.

Politiet vil også effektivisere arbeidet med fartskontroller, ved å gå over til digital bøtelegging, der bøter ilegges på stedet.

– Forebyggende virksomhet virker mye bedre når man vet at straffen fungerer, understreker Karlsen.

Fartskontroller skal økes fra 90 000 til 100 000 i året. UP får også hovedansvaret for å følge opp fartsboksene. Ruskontrollene skal økes, med nye analyseinstrumenter for å avdekke medikamentmisbruk og narkotika.

– Vi skal dessuten rette innsatsen mot personer med særlig høy risiko, som lovbrytere, sier Karlsen.

Hindre møteulykker

Statens vegvesen peker på viktigheten av å hindre møteulykker.

– Midtoppmerking er svært effektivt og et rimelig tiltak. Dessuten må vi få flere midtrekkverk og rekkverk som hindrer utforkjøringer, sier veidirektør Terje Moe Gustavsen.

Vegvesenet vil også trappe opp kontroll av tunge kjøretøy, kjøre- og hviletidspunkter.

I tillegg skal gang- og sykkelveier sikres bedre.

En rekke av de nye tiltakene er rettet inn mot ungdom og unge bilførere. Det skal settes inn nye tiltak på skoleveier, mens andre er rettet inn mot bilstandarder.

Holdningsarbeid

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) understreker viktigheten av det brede samarbeidet – og holdningsarbeidet.

– Det er summen av tiltak og samarbeid som kan sikre suksessen. Vi må minnes om at vi ikke må kjøre i ruspåvirket tilstand, at vi må ta på oss bilbeltet, holde fartsgrensen. De er tre enkle ting, men som likevel viser seg som vanskelig å få alle til å gjøre, sier Solvik-Olsen.

Planen er utarbeidet i fellesskap av Statens vegvesen, Trygg Trafikk, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, landets 18 fylkeskommuner og sju storbykommuner.

En lang rekke organisasjoner og aktører trukket inn i arbeidet og har kommet med innspill, som Syklistenes landsforening og Norges idrettsforbund.