Willoch: – Ikke alvorlig nok til å skifte ut regjeringen

Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener Listhaug-saken ikke er alvorlig nok til å felle regjeringen.

Saken oppdateres.

Høyre-nestoren sier også at statsminister Erna Solberg gjør det eneste riktige når hun setter hardt mot hardt i saken.

– Jeg har kommet til at denne saken ikke er alvorlig nok til å bytte ut regjeringen. Jeg mener det ville være meningsløst om saken skulle gjøre styringen av landet vanskeligere, sa Willoch til Dag og Tid før helgen.

Willoch presiserer overfor Nettavisen at intervjuet ble gjort før siste vending i Stortinget torsdag.

– Men med de unnskyldningene Listhaug kom med i Stortinget, som har statsministerens tilslutning, gir det lite mening å skifte ut regjeringen nå, sier Willoch til Nettavisen.

Han mener statsministeren nå gjør det eneste riktige når hun truer med å gå.

– Jeg skjønner statsministeren godt. Hun gjør det eneste riktige. For Frp har sagt at det er uaktuelt for dem å sitte hvis Listhaug får mistillitsvotum mot seg i Stortinget, sier Willoch til NRK.

Den tidligere statsministeren mener opposisjonen bør droppe mistillitsforslaget.

– Av hensyn til landet og den generelle politiske stabilitet, er det viktig at denne saken snart legges død, sier han.

Willoch understreker i Dag og Tid at man må tro på det folk sier om sine motiver i politiske debatter.

– Generelt er det godt for alle debatter at vi tror på det den andre parten sier om sine motiver. Når det er sagt, bør man kunne godta at noen i vanvare bruker uttrykk som framstår hardere enn de var ment. Men Listhaug har en språkbruk som skiller seg fra den som er best. Det er hun dessverre ikke alene om, sier Willoch.

(©NTB)

Fakta om kabinettsspørsmål og mistillitsvotum
  • Kabinettsspørsmål er et pressmiddel en regjering kan bruke overfor Stortinget for å få en sak vedtatt.
  • Når en regjering eller et regjeringsmedlem truer med å forlate sin stilling om ikke det nødvendige flertall stemmer for, stiller de kabinettsspørsmål.
  • I Norge har kabinettsspørsmål blitt brukt en rekke ganger. Regjeringene Kåre Willoch i 1986 og Kjell Magne Bondevik i 2000 gikk av som følge av et kabinettsspørsmål som ikke fikk den nødvendige støtte.
  • Et mistillitsforslag kan rettes mot regjeringen samlet eller enkelte av dens medlemmer.
  • Det stilles ikke noe krav til begrunnelse for mistillitsforslaget. Politisk uenighet eller ønske om regjeringsskifte kan være grunnlag for mistillitsforslag. Andre ganger brukes mistillitsforslag som reaksjon på brudd på konstitusjonelle plikter, for eksempel regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget.
  • Dersom mistillitsforslaget får flertall i Stortinget, har regjeringen eller statsrådene vedtaket gjelder en rettslig plikt til å gå av.
  • I norsk parlamentarisk praksis har mistillitsforslag forekommet ofte, men bare få ganger er det blitt vedtatt. Blant de mest kjente er mindretallsregjeringen til Einar Gerhardsen som ble felt i 1963 etter Kings Bay-saken.
  • Kilde: Store norske leksikon/NTB
På forsiden nå