Aref (18) trodde han var oktoberbarn og trygg – så banket det på døra

Aref (18) fra Levanger er en av rundt 35 oktoberbarn som er fratatt muligheten til å få saken sin behandlet på nytt, slik Stortinget åpnet for i november i fjor.

I mars i fjor mente UDI det var utrygt for afghanske Aref (18) å returnere til hjemstedet i provinsen Uruzgan. Sju måneder senere mener UNE det er trygt. 

Saken oppdateres.

- Ikke vær redd, vi vil bare snakke med deg.

LES OGSÅ: UDI: 206 asylbarn forsvant fra mottak i 2017

Klokken ni tirsdag morgen 20. februar banker det på soveromsdøra til afghanske Aref på mottaket i Levanger. Han har nettopp våknet, og ligger i sengen.

- Er du der? Kan du åpne? spør en av de ansatte.

(Les svaret fra UNE, UDI og Justisdepartementet svarer lenger ned i saken).

Fikk brev om mulig oktoberbarnstatus

Det var ikke lenge siden han hadde leverte inn en ny søknad om å få saken sin behandlet på nytt. Årsaken var et brev fra myndighetene om at han muligens oppfylte de såkalte «oktoberbarn-kravene».


«Oktoberbarn»-vedtaket

Onsdag 2. mai gikk fristen for enslige mindreårige asylsøkere å søke om å få saken sin behandlet på nytt, etter kriteriene vedtatt av Stortinget i sitt oktoberbarn-vedtak av 14. november 2017.

Siden mange av asylbarna med kom høsten 2015, ble de kalt «oktoberbarn».

For å få ny behandling var kravet, i tillegg til midlertidig opphold og vedtak om internflukt, at vedtaket ble gitt mellom 1. oktober 2016 og 1. februar 2018.

Ifølge NRK faller 35 av i overkant av 200 utenfor ordningen fordi de har fått fjernet vedtaket om interflukt av ankeinstansen UNE.

Bakgrunnen for «Oktoberbarn»-vedtaket er at Stortinget i oktober 2016 fjerne rimelighetsvilkåret.

Det gjorde det mulig å henvise enslige mindreårige asylsøkere til internflukt i eget land, heller enn å gi dem status som flyktninger.

Siden barn under 18 år ikke kan returneres uten å ha omsorgspersoner på returstedet, gikk andelen asylbarn, med vedtak om midlertidig opphold til de fylte 18 år, betydelig opp.

Vedtaket om midlertidighet ble gitt spesielt til afghanske asylgutter.

Mange mente vedtaket om å fjerne rimelighetskravet rammet for mange.

Kilde: UDI og NOAS

 

- Jeg følte med trygg for første gang på lenge. Jeg klarte å sove om natten, fordi jeg ikke lenger var redd for å bli hentet av politiet, forteller han.

Årsaken til at han trodde han var «oktoberbarn» var henvisningen til internflukt i det første avslagsbrevet fra UDI, datert mars 2017. Der står det at de mener Aref på grunn av sikkerhetssituasjonen ikke kan reise hjem til landsbyen som ligger i provinsen Uruzgan, sør vest for Kabul.

LES OGSÅ: Rundt 400 håper på «oktoberbarn-status»

UNE fjernet vedtaket om internflukt i avslaget til Aref (18). Det gjør at han fratas oktoberbarn-status. 

- Basert på tilgjengelig landinformasjon mener vi at sikkerheten på hjemstedet ditt er av en slik art at det vil være utrygt for deg å reise dit. Du har derfor i utgangspunktet rett til beskyttelse i Norge, står det.

SÅ DU DENNE: Nusratali (17) og Mohammad (17) bosatt på Hegra er avventende til nyheten om at de nå kan få asylsøknaden sin behandlet på nytt

UDI viser videre til at de mener at sikkerhetssituasjonen i Kabul er slik at Aref trygt kan returnere dit.

- Siden vi mener at Kabul er trygt og tilgjengelig for deg, får du ikke innvilget beskyttelse i Norge.

Fjernet henvisningen til internflukt

Da Aref åpnet soveromsdøra denne tirsdagen sto det, i tillegg til en ansatt fra mottaket, to politibetjenter fra Trøndelag politidistrikt i korridoren. De var sendt for å underrette Aref om at han har fått avslag.

- Kom så går vi på kontoret, var beskjeden, ifølge Aref.

Der fikk Aref, ifølge Politiets utlendingsenhet (PU), forkynt vedtaket ved hjelp av en dari-språklig tolk.

Årsaken til at han fikk avslag var at klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) hadde fjernet henvisningen til internflukt, gitt av Utlendingsdirektoratet (UDI), da de behandlet klagen hans i oktober i fjor. Dermed falt hele grunnlaget bort.

UNE mener, i motsetning til UDI, at sikkerhetssituasjonen i Aref´s hjemprovins Uruzgan er trygg nok for retur.

- Den generelle sikkerhetssituasjonen i Khaz Uruzgan anses å være tilstrekkelig stabil til at klageren kan returnere ditt, skriver de i vedtaket.

Det vises til at UNE baserer sine vurderinger på informasjon gitt av blant annet Landinfo.

- Uruzgan strategisk viktig for Taliban

Landinfo hadde kun fem måneder tidligere publisert en ny rapport som sikkerhetssituasjonen i Uruzgan.

- Uruzgan fremstår som strategisk viktig for Taliban. Talibans skyggeguvernør omtaler provinsen som Talibans «strong fortress», og amerikanske myndigheter betegner Uruzgan, sammen med Helmand og Kandahar, som Talibans «strongholds», står det.

UDI: – Fare for overgrep ved retur – derfor Kabul. UNE: – Hjem stabilt nok for retur 

De vises til kilder som vurderte sikkerhetssituasjonen i provinsen som ustabil og flytende. Det er dessuten vanskelig å få oversikt over hvordan sikkerhetssituasjonen påvirker dagliglivet til lokalbefolkningen i provinsen.

Landinfo skriver videre at ifølge FN har det i Uruzgan vært en økning på 17 prosent i registrerte sivile tap fra 2015 til 2016. En diplomatkilde anslår at en fjerdedel av registrerte sivile tap i den sørlige regionen, har skjedd i Uruzgan-provinsen. Kryssild utgjør den største risikoen for sivilbefolkningen.

Viser til innvandringsregulerende hensyn

Ifølge rapporten er konfliktnivået fra januar 2017 frem til og med midten av april 2017, lavere i provinsen som helhet, sammenlignet med siste halvdel av 2016.

LES OGSÅ: Krever at Erna svarer på Listhaugs håndtering av «oktoberbarna»

UNE skriver at når det gjelder vurderingen av sikkerhetssituasjonen i et område er terskelen høy.

- Det betyr at en person må utsettes for reell fare bare ved å være til stede i området.

UNE har forståelse for at det kan være en belastning for Aref å returnere til Afghanistan, hvor forholdene er vanskeligere enn her, men innvandringsregulerende hensyn veier tyngre.

Prøvde å løpe fra stedet

På Leira asylmottak 20. februar får Aref panikk når han blir forklart realitetene.

- Jeg prøvde å løpe, forteller han.

Ifølge PU ble han spurt om hvordan han stilte seg til å returnere til Afghanistan, noe han sa han ikke ønsket.

- Politiet på stedet tok da kontakt med en politijurist, og det ble da besluttet å pågripe han. I etterkant av samtalen prøvde Aref å løpe fra stedet, opplyser kommunikasjonsrådgiver Daniel Drageset i PU.

- De tok på meg håndjern, forteller Aref til Adresseavisen med lav stemme.

Så du denne?: I en intern rapport skriver UD om Afghanistan: – Majoriteten, om ikke alle kvinner, opplever en eller flere former for vold i løpet av sin levetid

Etter noen timer hadde han fått seg et nytt rom ved Politiets utlendingsinternat på Trandum.

- De sa det ikke var farlig, men de snakket ikke sant, konkluderer Aref, i ettertid.

Ifølge Drageset i PU legger politiet vekt på å opptre på en skånsom og verdig måte ved pågripelser.

- Dersom man forsøker å unndra seg iverksetting av et vedtak, for eksempel ved å løpe fra et sted, kan det foreligge en unndragelsesfare som oppfyller vilkårene for internering ved Politiets utlendingsinternat på Trandum.

Støttespiller Ann Kristin Sivertsen er opprørt over skjebnen til Aref. 

Vurderer ulikt

At Aref likevel ikke er «oktoberbarn» har fått støttespillerne på Levanger til å reagere. Ann Kristin Sivertsen er en av dem. Hun er opprørt.

- Jeg vet ikke hva som er verst? UNE sletter UDI-vedtaket om internflukt i eget land. UNE vil likevel ikke sende Aref til Kabul, hvor situasjonen er mildt sagt kaotisk, men heller la han dra til hjemprovinsen Uruzgan. Det er den provinsen som ifølge Landinfo har den høyeste andelen internt fordrevne i hele Afghanistan, sier hun.

At UNE har fjernet vedtaket om internflukt, fordi de mener Arefs område er trygt, stiller hun seg undrende til.

- De begrunner ikke hvorfor de mener det er trygt.

Ifølge Sivertsen ble Aref aldri informert om at punktet om internflukt var fjerne fra vedtaket.

Aref kommer fra en provins sør vest for Kabul. UDI mener sikkerhetssituasjonen er for ustabil, UNE mener motsatt. 

 

Blir uventet sluppet fri

Aref er nå tilbake i Levanger igjen. Selv om situasjonen er kaotisk, har han gjenopptatt skolegangen.

Aref forteller at han etter en tid på utlendingsinternat på Trandum fikk en uventet beskjed om at han var fri til å forlate leiren.

- De sa jeg bare kunne dra. Gå ut. Jeg forsto ingenting, forteller Aref, som da ringte til personer i støttegruppa i Trøndelag.

Dragset i PU forklarer at Oslo tingrett besluttet at Aref kunne interneres i inntil fire uker, og begrunnet dette med unndragelsesfare. Kjennelsen ble anket til Borgarting lagmannsrett som 27. februar besluttet å løslate Aref mot meldeplikt og bestemt oppholdssted.

- Det er selvfølgelig alltid viktig at de involverte i slike saker forstår hva kjennelser medfører. Aref ble gjort kjent med kjennelsen om at han ble ilagt bestemt oppholdssted og meldeplikt.

Ifølge Ann Kristin Sivertsen er det sendt inn en ny omgjøringsbegjæring til UNE i saken til Aref.

- Vurderer sikkerhetssituasjonen i Afghanistan ulikt

At en liten gruppe av søkerne faller utenfor ordningen, bekymrer Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

- Vi har flere ganger sett at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) vurderinger sikkerhetssituasjonen i Afghanistan ulikt. Dette er en utfordring, sier rådgiver i NOAS, Siril Berglund.

UDI: – Fare for overgrep ved retur – derfor Kabul. UNE: – Hjem stabilt nok for retur 

 

Hun mener videre det er rimelig at de som rammes av endringer i vedtaket bør få mulighet til å uttale seg når UNE har vurdert andre forhold enn UDI.

- Vi mener at i alle de sakene der enten UDI eller UNE har henvist til internflukt, burde vurderes på nytt etter utlendingsforskiften § 8–8 a, sier Berglund.

Hun mener de som «oktoberbarn» ville ha vært inkludert om de ikke hadde påklagd det negative vedtaket fra UDI, eller dersom UNE ennå ikke hadde fattet vedtak i saken.

Professor emeritus i offentlig rett ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, er blant kritikerne. Han har uttalt til NRK i januar at han mener dette kan være brudd på forvaltningsloven.

Vurderer praksis selvstendig

Dag Bærvahr i asylavdelingen i UDI viser til at UNI OG UNE vurderer saker selvstendig.  Foto: Scanpix

 

På spørsmål til UDI om hvordan de stiller seg til at UNE vurderer sikkerhetssituasjonen i samme område så forskjellig, svarer fagsjef Dag Bærvahr i asylavdelingen:

- Det skjer i enkelte tilfeller fordi UNE er helt uavhengig av UDI og vurderer praksis selvstendig.

Heller ikke UNE mener dette er problematisk. De viser til at UDI og UNE har den samme landinformasjonen tilgjengelig.

- Men vi er to instanser med hvert vårt selvstendige ansvar for de vurderingene vi gjør, opplyser seksjonssjef Ingun Halle i UNE.

Kan prøve alle sider av UDIs vedtak

At Jan Fridthjof Bernt mener det kan være et brudd på forvaltningsloven å fjerne henvisning til internflukt, er Halle ikke enig i.

- Vi har forklart at det ikke er brudd på forvaltningsloven når vi kommer til samme sluttresultat som UDI, men med en annen begrunnelse. Dette har vært gjort i alle år. Vi kan prøve alle sider ved UDIs vedtak.

Halle viser til at departementet har vært kjent med at UDI har henvist noen til internflukt mens UNE kom til at de kunne returnere til hjemstedet.

- Det er departementet som har bestemt at disse ikke skulle omfattes av instruksen.

Ikke politisk interesse

I justisdepartementet mener de politikerne har ansvaret.   Foto: Scanpix

 

I justisdepartementet bekrefter de at det kun er de som er henvist til internflukt i det siste vedtaket i saken som er omfattet av retten til ny behandling.

Senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange gir politikerne ansvaret:

- Som kjent ønsket ikke de parlamentariske lederne å bidra med avklaringer. Personer som er henvist til internflukt av UDI, men hvor UNE etter en klagebehandling mener at vedkommende kan returnere til hjemstedet, har derfor ikke rett til ny behandling etter utlendingsforskriften § 8–8 a. Departementets forskrift og ikrafttredelsesrundskriv følger opp Stortingets vedtak, skriver Skjøld-Lorange i en e-post til Adresseavisen.


Aref sier han er sliten av å reise nå.  Foto: LEIF ARNE HOLME

 

Forlot Afghanistan som 12-åring

Arefs reise til Norge har vært lang. Dokumentene viser at han kom til Norge lille julaften 2015. Kopi av asylintervjuet han ga til UDI 18. januar 2017 gir innblikk i en oppvekst i fattigslige kår på den afghanske landsbygda.

LES HER: Afghanistans sikkerhetsstyrker blir stadig mindre

Aref forteller at han mistet faren og moren tidlig. Han hadde lange arbeidsdager som liten gutt, og at han aldri har gått på skole.

- Jeg forlot Afghanistan da jeg var 12 år, og kjenner ikke andre steder enn hjemstedet mitt. Tante vil ikke la meg bo i hennes hus nå. Kanskje jeg blir tvunget å jobbe som slave for å få litt mat, eller hun vil verve meg til det lokale politiet. Da er faren stor for at jeg blir sendt til Taliban, sier han.

Nå drømmer han om at han en dag skal få seg jobb i Norge.

- Jeg jobber gjerne som renholder, sier han.

På forsiden nå