NTNU-forsker om ny rapport til FNs klimapanel:

- Det blir som en global dugnad

En nærmest overmenneskelig innsats og tusener av milliarder av kroner må til for å unngå dramatiske klimaendringer, ifølge FNs klimapanel (IPCC). Sintef-direktør mener rapporten er viktig.

Damp og avgasser stiger opp fra et kullkraftverk i Peitz i den øst-lige delen av Tyskland. Kullkraft er en av de største kildene til utslipp av klimagassen CO 2 .  Foto: Patrick Pleul, DPA/AP/NTB scanpix.

Saken oppdateres.

- Dette vil kreve endringer vi ikke har sett maken til tidligere, sa IPCCs leder Hoesung Lee under framleggingen av panelets siste rapport mandag.

Den handler om mulighetene for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. IPCCs beskrivelse av klimaendringene tyder på at ytterligere oppvarming er farligere enn tidligere antatt.

Men for å redusere denne faren må samfunnet nærmest legges fullstendig om – i rekordfart.

Kull og olje må fases ut, og verdens gigantiske klimautslipp må halveres innen 2030. Ny teknologi må trolig utvikles for å fange og lagre CO2. Store mengder skog må plantes for å suge CO2 ut av lufta.

- Vi har en monumental oppgave foran oss. Men det er ikke umulig, insisterer Natalie Mahowald, en av forskerne som har ledet arbeidet med rapporten.

LES OGSÅ: Denne gården skal produsere sin egen strøm.

Ekstreme hetebølger

I den nye IPCC-rapporten beskrives fordelene som kan oppnås hvis 1,5-gradersmålet nås, i stedet for at temperaturen stiger 2 grader.

420 millioner mennesker kan slippe å bli utsatt for hyppige, ekstreme hetebølger. Noen tropiske korallrev kan overleve – i stedet for at alle dør ut.

- De neste ti årene er helt avgjørende for om vi skal klare å beholde en verden slik vi kjenner den i dag, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen i en uttalelse til NTB.

Prisen for å ha en mulighet til å nå 1,5-gradersmålet vil bli svært høy. IPCC anslår 17 000 milliarder kroner hvert år fram til 2035 på verdensbasis.

LES OGSÅ: Line og Ola har bygd sitt eget lille miljøvennlige hus.

Trengs politisk vilje

NTNU-forsker Helene Muri var mandag med på å legge frem rapporten for klima- og miljøminister Ola Elvestuen i Oslo. Hun har fungert som en ekspertkommentator på rapporten.

- Rapporten viser det er fysisk mulig å nå 1,5 grader. Det er den politiske viljen det står på, og det har også ført til litt av problemet vi sitter med i dag. Vi har vært klar over problemet med CO₂ og klima lenge, men det har vært lite politisk initiativ til å gjøre noe med det, sier hun.

Landene som skrev under Parisavtalen var enige om å kutte i utslippene. Den nye rapporten fra FNs klimapanel viser derimot at man trenger en stor økning i forpliktelsene fra alle medlemslandene for ikke å overstige 1,5 grad, ifølge Muri.

Nils Anders Røkke, direktør for bærekraft i Sintef, mener i likhet med Muri at det er en viktig rapport fordi det viser at det er mulig å nå målet om 1,5 grader. Røkke mener også det trengs en global og politisk vilje til å gjennomføre overgangen til lavutslippssamfunnet.

- Det gjør det ikke nødvendigvis mer sannsynlig. Det er også billigere enn å ta konsekvensene i etterkant, og det er en kjempemulighet for å ta del i nye næringer og vekstpotensialet som ligger i dette, skriver han i en e-post.

Direktør for bærekraft i Sintef, Nils Anders Røkke, mener at på mange måter er 1,5 gradersmålet det nye 2-gradersmålet, og at om vi ikke nå tar muligheten risikerer vi å ende opp med å styre mot 3-4 grader ved utgangen av århundret. 

 

Ifølge Røkke peker også rapporten klart på behovet for økt satsing på utdanning, forskning og innovasjon for å understøtte overgangen

- Mange leser dommedagsprofetier i dette, men det er å sette problemstillingen på hodet. 1,5-gradersmålet er en kjempemulighet for å gi fremtidige generasjoner en bedre verden.

LES OGSÅ: Kunstnernes hus.

- Siste vi trenger er resignasjon

Med dagens utslippstakt når verden 1,5 grad om 22 år, skriver Røkke. Etter dette må netto utslipp være null. Derfor mener han det åpenbart må være bedre å starte med reduksjonene nå, slik at det blir en mer gradvis overgang. Han mener elektrifisering er et nøkkelord.

- Vi må strekke oss mot disse målene selv om vi vet at endringstakten er mye lavere i praksis. Det siste vi trenger er resignasjon og kapitulasjon. Vi trenger modige politiske beslutninger – noe som kan bli mulig fordi klimaendringene allerede kan føles for den enkelte. Det første vi må ta mål av oss å gjøre er å snu utslippstrenden og starte på reduksjonene, skriver direktøren.

LES OGSÅ: Statsministeren åpnet den nye biogassfabrikken på Skogn.

- Alle må bidra der de kan

Det enkeltindivider kan gjøre, mener Røkke, er å ta klimasmarte valg og å bruke forbrukermakten.

- Når markedet etterspør produkter med lave klimaavtrykk vil mer bærekraftige løsninger vinne frem.

Helene Muri mener det trengs en adferdsendring for at enkeltmennesker skal kunne ta del i å kutte utslippene.

- Det er mye av det vi har hørt fra før, sier hun og viser til blant annet mindre forbruk, mindre bruk av fly, å spise mindre rødt kjøtt og å redusere matsvinn.

- Man må tenke litt på det man gjør og bruke mindre energi der man kan, og se litt på hva en handler og hvor en handler det, fortsetter hun.

Muri mener at hver og én kan være med å bidra til å redusere utslippene.

- Det blir som en global dugnad. Alle må bidra der de kan.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.

På forsiden nå