Økningen i tallet på kvoteflyktninger kan gi færre flyktninger

Både KrF og Venstre feiret økningen i tallet på kvoteflyktninger til 3000 i statsbudsjettet for neste år, men de kan ha feiret for tidlig.

Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara sier de vurderer kvoten som en økning.  Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Gunvor Knag Fylkesnes, leder i Redd Barnas politikk- og samfunnsavdeling, sier til Klassekampen at hun er skuffet. Hun viser til en setning i budsjettforslaget der det står: «Ved eventuelt mottak av asylsøkere for å fordele ansvar mellom EU-/ Schengen-land skal dette tas innenfor tallet på kvoteflyktninger».

– 3000 kan se ut som en økning. Men i dette 3000-tallet har de også tatt med relokaliseringsflyktninger, som vi får fra asylsamarbeidet Norge har med EU og Schengen, sier hun.

Dermed kan tallet på kvoteflyktninger bli det samme som i dag, eller gå ned, avhengig av hvor mange relokaliserte asylsøkere Norge tar imot fra EU.

Innvandringspolitisk talsperson i Frp Jon Helgheim bekrefter det Redd Barna sier.

– Makstallet regjeringen har satt på 3000 kvoteflyktninger neste år er lavere enn gjennomsnittet de siste fire årene, som er 3110, sier han til Klassekampen.

Han sier tallet inkluderer relokaliseringsflyktninger og FN-kvoteflyktninger.

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vedgår at regjeringen har slått sammen to poster.

– Regjeringen vurderer en kvote på 3000 plasser i 2019 som en økning sett opp mot at tallet på kvoteplasser i 2018 er på 2120. Ved å inkludere mulige asylsøkere som relokaliseres i antallet kvoteflyktninger, setter regjeringen et tak for totalantallet man ønsker å ta imot, sier han.

På forsiden nå