Skolene må bli flinkere til å løfte fram gutter, mener ekspertutvalg

En ny rapport bekrefter at gutter fortsatt får dårligst karakterer og er i flertall blant dem som ikke fullfører videregående skole.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner mottok mandag Stoltenbergutvalget sin rapport ved utvalgsleder Camilla Stoltenberg på Eikmarka skole.  Foto: Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Det er betydelige forskjeller mellom jenter og gutter både på barneskolen og senere i skoleløpet. Blant hovedfunnene i rapporten Stoltenberg-utvalget står bak viser at jenter har bedre språkforståelse allerede før de begynner på skolen. Ved avslutningen av grunnskolen får jentene bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving.

Vil jevne ut kjønnsforskjellene

– Utvalgets konklusjon er at kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner og utdanningsløp er en samfunnsutfordring som krever tiltak. Kunnskapsgrunnlaget tyder på at forskjeller på gruppenivå mellom gutter og jenter i utvikling i barndom og ungdom spiller en rolle, sier utvalgsleder Camilla Stoltenberg, som er direktør for Folkehelseinstituttet. Hun presenterte funnene for kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) på Eiksmarka barneskole i Bærum mandag.

Dette er forskjellene på gutter og jenter i skolen

Rapporten bekrefter nok en at det er tydelige forskjeller mellom kjønnene på alle nivåer i utdanningssystemet:

  • Jenter har bedre språkforståelse allerede før de begynner på skolen.
  • Ved avslutningen av grunnskolen får jentene bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving.
  • Nær 70 prosent av dem som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter.
  • Kjønnsforskjellen i grunnskolepoeng ligger mellom 4 og 5 poeng i snitt, og varierer lite fra år til år.
  • Jentene gjør det bedre enn guttene i videregående skole.
  • Fem år etter påbegynt videregående opplæring er det rundt 30 prosent av guttene og 20 prosent av jentene som ikke har fullført videregående opplæring.

- Skolen må løfte gutter

– Det bekymrer meg at mange gutter henger etter i skolen. Guttene oppnår lavere karakterer og faller fra i større grad enn jentene. Det er ikke et problem at jenter gjør det bra, men skolen må bli bedre til å løfte guttene. Elevenes bakgrunn og kjønn skal ikke avgjøre om elevene lykkes i skolen, sier Sanner.

Ekspertgruppen som har sett nærmere på kjønnsforskjellene i skolen, har holdt på siden 2017. De fikk i oppgave å samle kunnskap om hvorfor det oppstår kjønnsforskjeller og i tillegg komme med forslag til hva som kan bidra til å motvirke dette.

Den offentlige utredningen som de leverte til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), har fått tittelen «Nye sjanser – betre læring, Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp».

Tilpass skolen til barna

Utdanningsforbundet mener at man skal være varsomme med å sette i gang omfattende endringer uten mer kunnskap, men er positive til flere av Stoltenbergutvalgets forslag. Et mindretall av utvalget går inn for utprøving av flere former for fleksibel skolestart.

- Fleksibel skolestart i form av å begynne et år tidligere eller et år seinere på skolen er vi åpne for å prøve ut. Det bør da skje i god dialog mellom barnehagen, skolen og foreldre. Men fleksibel skolestart i form av å begynne på skolen til ulike tidspunkt gjennom året vil vi fraråde. Klassefellesskapet er viktig for alle elever. Vi skal tilpasse skolen til barna og ikke omvendt, sier Hans Lieng, fylkesleder av Utdanningsforbundet i Trøndelag.

- Vi trenger ikke mer skole, sier fylkesleder Hans Lieng i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag. De er skeptiske til et 11. skoleår.  Foto: Vegard Eggen

 

Han understreker at forslagene må ses i sammenheng med andre prosesser som pågår i skolen.

- Arbeidet med fagfornyelsen, Lied-utvalget og fornyelsen av videregående opplæring og gjennomgangen av opplæringsloven og kvalitetsvurderingssystemet, sier Hans Lieng.

Her er noen av forslagene til utvalget:

  • Standardisert kartlegging av barns utvikling ved fire- og seksårsalderen til forskning og systemrettet arbeid.
  • Nasjonalt register for barnehage og grunnopplæringen forvaltet av SSB, som gjør det mulig å følge enkeltpersoners læring og utvikling over tid.
  • Lovkrav om at enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning utløser rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning fra personell med relevant spesialpedagogisk kompetanse i 80 prosent av timene som vedtaket omfatter.
  • Gratis førskoletilbud med minimum fem timer lekbasert læring i uken for alle femåringer.
  • Obligatorisk heldagsskole for alle elever på 1.-4. trinn.
  • Vekting av karakterer i grunnskolen etter timetall i faget.
  • Tilbud om et utforskende skoleår etter grunnskolen.
  • Erstatte elevundersøkelsen med en kortere, forskningsbasert undersøkelse.
  • Innføre nasjonale prøver i lesing og regning på 3. trinn og skriving på 8. trinn.
  • Innføre krav om at skolene må tilby minst fem valgfag, og systematisk prøve ut ulike modeller for å øke timetallet i valgfag på ungdomsskolen.
  • Inntak til videregående opplæring basert på karakterprogresjon.
  • Inntil to ekstrapoeng til det underrepresenterte kjønn i opptak til utdanningsprogrammer på videregående.
  • Nedre karaktergrense for opptak til studiespesialisering.
  • Rett til læreplass med krav om at fylkeskommunene må inngå opsjonskontrakter med lærebedrifter.
  • Forenklede overganger mellom yrkesfaglige løp og høyere utdanning.

Trenger ikke mer skole

Utdanningsforbundet er opptatte av at alle elever skal få et godt tilbud, også de som har dårlige forutsetninger for å lykkes i videregående. Men de ønsker ikke å gjøre et ekstra  skoleår til et ordinært nasjonalt tilbud.

- Jeg er skeptisk til å gjøre et 11. skoleår til et ordinært nasjonalt tilbud. Jeg tror ikke de elevene som sliter på skolen og har lav motivasjon trenger MER skole. Jeg er også redd for det kan bli en sovepute, der vi utsetter å sette inn tiltak for elever som sliter. Dessuten kan et ekstra år bli svært kostbart og ta ressurser fra den ordinære grunnskolen. Vi må ikke ende med et kostbart reparasjonstiltak vi ikke vet betydningen av, sier Hans Lieng.

Utdanningsforbundet vil heller satse på forebygging.

- Det betyr å ta seg av elevene mens de er på skolen og tidlig innsats før utfordringene blir for store, sier Lieng, som ber om evaluering av forsøkene rundt dette.

Bemanningsnorm eller lærernorm

Utdanningsforbundet mener det er bra at laget rundt eleven styrkes ved at flere med ulike kompetanser jobber sammen i skolen. Deres oppfatning er at nok lærere minsker behovet for enkelte andre støtteordninger.

- Men andre yrkesgrupper må komme i tillegg til lærerne. Vi mener det er helt sentralt å bevare minstenorm for lærertetthet som vi nå har fått. Det er godt dokumentert at læreren er den viktigste for elevenes læring. Samtidig er det flott at det sosialpedagogiske blir prioritert i skolen. Dette er lærernes hovedansvar, men miljøterapeuter kan være en god støtte i dette viktige arbeidet. Det gir elevene et bedre utgangspunkt for læring. Lærere og andre yrkesgrupper må jobbe sammen inn mot klassen, ikke hver for seg. Læringsarbeidet for alle elever bør i størst mulig grad foregå i klassen, ikke utenfor, sier Lieng.

Må vite mer om kjønnsforskjellene

Forøvrig mener Hans Lieng at et er viktig å styrke arbeidet med likestilling i hele utdanningssystemet.

- Vi har ingen store motforestillinger mot å prøve ut kjønnspoeng for opptak til studier. Vi har et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge, og det gjelder også hvilke studier den enkelte velger.

Men forbundet ber om mer forskning.

- Vi trenger mer forskning på kjønn og ulikhet som del av den praksisnære utdanningsforskningen i Norge. Kunnskapsgrunnlaget er svakt. Vi bør være nøkterne og unngå forhastede tiltak som bidrar til store endringer i utdanningssystemet, sier Lieng.

På forsiden nå