Norge dømt for menneskerettsbrudd etter tvangsadopsjon

Norge krenket Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) i en sak om tvangsadopsjon av et barnevernsbarn, slår Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) fast.

Saken oppdateres.

Med 13 mot 4 stemmer har domstolen konkludert med at norske myndigheter i 2012 krenket både moren og sønnens rett til familieliv i Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Mindretallet består av dommerne fra Danmark, Finland, Slovakia og Norge.

Kjernen i flertallets kritikk er at norske domstoler ikke foretok en tilstrekkelig bred vurdering da den ga samtykke til adopsjon i 2012.

Moren fødte en gutt i september 2008. Tre år senere, 8. desember 2011, bestemte Fylkesnemnda at hun skulle fratas foreldreansvaret, og at fosterforeldrene skulle få lov til å adoptere ham.

Vanskelig avveining

Da saken i sin tid ble behandlet i tingretten, la retten stor vekt på at barnet – som da var tre og et halvt år gammelt – ikke kjente sine foreldre i særlig grad, ettersom det hadde vært i fosterhjem fra det var tre uker gammelt. Tingretten kom til at adopsjon, etter omstendighetene, var best for barnet, skriver Rett24.

– Saker om adopsjon etter barnevernloven innebærer alltid vanskelige avveininger, der hensynet til de biologiske foreldrene må veies opp mot hva som er det beste for barnet. Vi registrerer at et flertall i EMD mener at den begrunnelsen som norske domstoler ga i 2012, led av svakheter, og at dette utgjorde en krenkelse, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som førte saken på vegne av Norge.

250.000 i erstatning

Saken ble endelig avgjort av norske domstoler i 2012, men ble senere brakt inn for EMD av barnets biologiske mor. Ved den første behandlingen av saken i 2017 konkluderte EMD med at retten til familieliv ikke var krenket. Den avgjørelsen ble avsagt under dissens 4–3. Saken ble deretter brakt inn for EMDs storkammer, som nå har konkludert.

– Saker om adopsjon er viktige for dem som er berørt, og vi tar også dommen fra EMD i dag på største alvor, sier Sejersted. Vi vil nå gjennomgå dommen nøye i samråd med Barne- og familiedepartementet, sier Sejersted

Staten er dømt til å betale den biologiske moren cirka 250.000 kroner i erstatning for ikke-økonomisk tap.

Regjeringsadvokaten understreker at dommen ikke innebærer at adopsjonsvedtaket fra norske domstoler er opphevet, eller at barnet nå skal tilbakeføres til den biologiske moren.

Har fått to nye barn

I dommen slås det fast at norske myndigheter i sin avgjørelse ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til interessene til barnet og hans biologiske familie, eller tatt hensyn til utviklingen i morens familieliv, herunder at hun i mellomtiden hadde giftet seg og fått et annet barn.

I dag lever moren sammen med ektemann og deres to felles barn. Eldstesønnen har hun ikke sett siden han var tre år.

Avgjørelsen kan få stor betydning for de i alt 23 klagesakene som per i dag verserer mot Norge i Strasbourg, ifølge Rett24.

Skal ta lærdom

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier regjeringen tar dommen på stort alvor.

– Vi skal vurdere dommen nøye sammen med Regjeringsadvokaten, sier han.

– Vi skal gjøre barnevernet bedre. Barnevernloven ble endret i fjor for å gi barn og foreldre bedre rettssikkerhet. Også i forslag til ny barnevernslov som vi arbeider med nå, er det lagt vekt på å styrke rettssikkerheten, sier Ropstad.

Han sier regjeringen vil innføre prosesser som gjør det enklere for familiene og barnevernet å bli enige om løsninger.

På forsiden nå