Havarikommisjonen: Dårlig organisering og ledelse på Helge Ingstad-broen bidro til kollisjonen

Havarikommisjonen mener organiseringen på broen til Helge Ingstad og manglende trafikkovervåking ved Fedje sjøtrafikksentral var årsaker til ulykken i fjor.

KNM Helge Ingstad ble liggende på grunn nord for Stureterminalen i Hjeltefjorden utenfor Bergen etter kollisjonen med TS Sola i november i fjor.   Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Saken oppdateres.

– Organisering, ledelse og samarbeid på broen var ikke hensiktsmessig i tiden fram mot kollisjonen, skriver Havarikommisjonen i sin første delrapport om ulykken som skjedde for nøyaktig et år siden.

Den peker samtidig på at en rekke andre operative, tekniske, organisatoriske og systemiske faktorer medvirket til kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og Sola TS.

Fregatten KNM Helge Ingstad var på vei sørover etter å ha deltatt i NATO-øvelsen Trident Juncture i Trøndelag da den natt til 8. november i fjor kolliderte TS Sola ved Stureterminalen i Hordaland.

I kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og Sola TS fikk fregatten en stor flenge i siden som gjorde at den tok inn vann. Åtte personer om bord på Helge Ingstad ble lettere skadd i ulykken.

Fire hovedfaktorer

Havarikommisjonen peker på følgende faktorer:

* Mannskapet på broen hadde mindre erfaring enn tidligere, fordi de hadde blitt klarert raskere til å jobbe på fregatten. Dette bidro til at de for sent oppdaget av Sola TS var et fartøy på kollisjonskurs, og ikke et stasjonært objekt slik de først trodde.

* Det var vanskelig for mannskapet på Helge Ingstad å identifisere Sola TS som et fartøy fordi det var vanskelig å se tankskipets navigasjonslanterner og signallampe.

* Kystverket hadde ikke gjort nok for å sikre tilstrekkelig trafikkovervåking. Manglende overvåking gjorde dermed at trafikklederen ved Fedje sjøtrafikksentral ikke hadde tilstrekkelig situasjonsforståelse og oversikt over sitt virkeområde.

* KNM Helge Ingstad hadde skrudd av AIS-senderen sin, som identifiserer skipet. «Det var en utfordring for sjøsikkerheten at Sjøforsvaret kunne operere med AIS i passiv modus uten kompenserende sikkerhetstiltak i et trafikksystem der de andre aktørene i stor grad forholdt seg til AIS som primær kilde til informasjon», skriver Havarikommisjonen.

LES OGSÅ: Skremt av Helge Ingstad-ulykken – studenter vil lære av feilene

Dyttet på grunn

Ved hjelp av slepebåter ble skipet dyttet på grunn for å hindre at det sank til bunns. Her ble Helge Ingstad sikret med vaiere. Natt til 13. november røk imidlertid flere vaiere, og etter kort tid lå mesteparten av fregatten, som kostet rundt 4 milliarder kroner, under vann.

I mars ble marinefartøyet hevet, løftet opp på en lekter og fraktet til Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern. Den ble senere flyttet til Coast Center Base på Ågotnes i påvente av hva som skal skje videre.

I sommer bestemte regjeringen at den ikke vil reparere KNM Helge Ingstad. Beregninger viser at det vil koste 12 til 14 milliarder kroner å reparere fartøyet, mens det vil koste 11 til 13 milliarder kroner å bygge et nytt, tilsvarende fartøy.

LES OGSÅ: Trondheimsrederiets mest kompliserte oppdrag

Politiet etterforsker fremdeles

Politiet holder fremdeles på med sin etterforskning av saken, og har varslet at de vurderer å ilegge Forsvaret og Kystverket foretaksstraff. Det er ventet at etterforskningen først vil være ferdig til neste år.

Tre personer har fremdeles status som mistenkt i saken – losen på tankskipet Sola, vaktsjefen på KNM Helge Ingstad og operatøren ved trafikksentralen på Fedje.

Havarikommisjonen vil også komme med den andre delrapporten, som handler om hva som skjedde etter kollisjonen, på et senere tidspunkt.

Samtidig har Sjøforsvaret, Forsvarsmateriell og Stortinget varslet granskinger.

På forsiden nå