Barnevernet får ny korreks fra EMD – Ropstad lover å lytte

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen feller Norge i nok en barnevernssak. Dommen kan få betydning når regjeringen skal legge fram ny barnevernslov.

Saken oppdateres.

– I det videre arbeidet med ny barnevernslov vil jeg legge særlig vekt på grundige menneskerettslige vurderinger og dommer fra EMD, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Siden desember 2015 er hele 35 norske barnevernssaker brakt inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Tirsdag falt dommen i den femte av dem.

– Når EMD nå har tatt såpass mange saker til behandling innen dette feltet, tar både jeg, norske myndigheter og domstolene det på største alvor, sier Ropstad.

Han gjør det klart at norske myndigheter må være åpne for å ta imot korrektiver utenfra i slike saker.

Akuttsak

Tirsdagens dom gjelder en sak der et foreldrepar ble fratatt omsorgen for sin nyfødte datter i 2015.

Barnevernet grep inn i saken kort tid etter at jenta ble født i januar det året. Mor og barn ble først brakt til et foreldresenter, men etter få dager ble spedbarnet akuttplassert i beredskapshjem. Noen måneder senere ble hun plassert i fosterhjem. Inngrepet ble begrunnet med uro knyttet til rusmisbruk, psykiske problemer, trusler og vold.

I fjor fikk foreldreparet likevel jenta tilbake etter tre år og flere runder i barnevernsnemnda og retten.

De to har siden stått fram i flere medier for å fortelle om sin sak.

Artikkel 8-brudd

EMDs konklusjon er at selve omsorgsovertakelsen var godt nok begrunnet, men at myndighetene la urettmessig sterke begrensninger på foreldrenes samvær med jenta etter at hun ble plassert i fosterhjem.

På det siste punktet felles Norge derfor for brudd på menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, som garanterer retten til privatliv og familieliv.

Foreldrene er tilkjent skadeerstatning på 10.000 euro hver. Det tilsvarer i overkant av 100.000 kroner med dagens kurs. Staten må også betale saksomkostningene.

Tror dommen får betydning

Foreldreparets advokat Morten Engesbak tror dommen etter hvert kan få stor betydning for rettspraksis i Norge, både når det gjelder retten til samvær etter omsorgsovertakelse, og når det gjelder myndighetenes plikt til å arbeide aktivt for gjenforening av familien.

– Jeg er først og fremst veldig glad på vegne av mine klienter, for at familien nå får den oppreisningen det innebærer å få konstatert at staten har krenket deres grunnleggende menneskerettigheter, sier advokaten.

Engesbak tar forbehold om at han ikke har gjennomgått dommen i detalj ennå.

Tredje fellelse

Marius Emberland, advokat ved Regjeringsadvokatens kontor, viser til at Norge fra før er felt i to barnevernssaker i Strasbourg, men frifunnet i to andre.

– I denne saken ble det delvis frifinnelse og delvis domfellelse. Dommen viser at både EMD og norske myndigheter står overfor krevende avveininger i slike saker, og at sakene må avgjøres konkret, sier Emberland.

I september ble Norge dømt i en sak om tvangsadopsjon av en tre år gammel gutt som hadde levd i fosterhjem siden han var tre uker gammel. I denne saken kom EMD fram til at både guttens og hans biologiske mors rett til privatliv var krenket.

Den nye barnevernsloven skal etter planen legges fram i 2021.

På forsiden nå