Nederlag for KrF: Stortinget vedtok historiske endringer i bioteknologiloven

Stortinget sa ja til alle de foreslåtte endringene i bioteknologiloven. KrF kjempet til siste slutt for å få stoppet lovendringene, men mislyktes.

Saken oppdateres.

På Løvebakken utenfor Stortinget hadde en rekke støttespillere møtt opp for å gratulere seierherrene.

Blant dem var Therese Corneliussen og sønnen Henrik August (3), som gratulerte Ap-leder Jonas Gahr Støre – og fikk en is i retur.

– Vi kom hit fordi politikerne skulle bestemme om man skal få lov til å få hjelp til å få barn i Norge. Vi har fått hjelp til det i Danmark for drøyt fire år siden. Han er 3,5 år gammel nå, sier hun.

Corneliussen er glad for at flere nå får den samme muligheten i Norge.

Ropstad frykter for mangfoldet

Vedtaket tirsdag ettermiddag betyr at det blir tillatt med eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og blodprøven NIPT, som kan avsløre skader og sykdommer på fostre tidlig i svangerskapet.

KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad kaller utfallet et stort tilbakeslag for likeverdet i Norge.

– Vi ser konsekvensene fra Island og Danmark, som har innført mange av de samme endringene. Der fødes det knapt barn med Downs syndrom, sier Ropstad til NTB.

– Min frykt er at dette gjør noe med mangfoldet i Norge, sier han.

Dragkamp til siste slutt

Det var Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet som gikk sammen for å sikre flertall for endringene. De tre partiene har et knapt flertall på 86 representanter – én stemme mer enn flertallsgrensa i Stortinget.

KrF insisterte på fullsatt sal under avstemningen, i håp om at utbrytere fra Frp skulle vippe flertallet.

Det skjedde ikke.

I stedet sørget vekslende konstellasjoner for at det ble flertall for alle de foreslåtte endringene.

Ropstad ser likevel ikke på seg selv og KrF som de største taperne i saken.

– Dette handler om samfunnsutviklingen, sier han.

– På overtid

– Vi har en lov som regulerer teknologi, behandling, diagnostikk, og som ikke har endret seg på 16 år. Vi vil være et moderne samfunn, der mennesker skal få tilgang på det siste og beste må være Norges ambisjon, sier han til NTB.

Ap-lederen er glad for at stemmetallene i stortingssalen ble «mindre skarpe» enn man skulle tro.

– Høyre og Venstre har i stor grad måttet stemme etter partipisken. At noen brøt ut på slutten, viste egentlig ganske tydelig hva som var stemningen i partiet, sier han.

Advarsel mot NIPT

På tampen av debatten tok helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) ordet. Han advarte da Stortinget kraftig mot å si ja til forslaget om å tilby NIPT-testen til alle gravide.

– Dette er en test, på lik linje med alle andre tester, som vil gi svar. Men det er også en test med ganske store utfordringer, og den vil også gi mange falske positive svar, advarte Høie.

Han understreket at konsekvensene av å innføre en slik screening ikke er skikkelig utredet.

– Det vil være veldig mange gravide i Norge som gjennom NIPT-testen vil få beskjed om at de har et foster som trolig har utviklingsavvik, der dette ikke vil være tilfelle, sa han.

Da nederlaget var et faktum, var Høie svært skuffet.

– Jeg har brukt 20 år av mitt liv på å kjempe mot mange av disse endringene, men sånn er det, sier Høie til NTB.

Utbrytere

Enkelte representanter fra regjeringspartiene valgte å bryte med regjeringens linje, blant dem Venstres Ketil Kjenseth og Høyres Marianne Synnes Emblemsvåg. Kjenseth stemte for alle opposisjonens liberaliseringsforslag, med unntak av NIPT-test for alle.

Emblemsvåg sa hun stemte for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

– Denne kamelen går det ikke an å svelge, fastslo hun.

Frps nestleder Sylvi Listhaug valgte derimot å holde partilinjen. Hun tror at press fra KrF før avstemningen kan ha snudd holdningen til mulige støttespillere fra Frp.

– Jeg tror at alle de truslene som kom fra KrF underveis her, har bidratt til å gjøre ganske mange i Fremskrittspartiet sinte, sier Listhaug til NTB.


(©NTB)

På forsiden nå