Rapport: Korona koster kommunene 14 milliarder kroner

Koronapandemien vil koste kommuner og fylkeskommuner 14 milliarder kroner i 2020, ifølge en arbeidsgruppe med medlemmer fra KS og seks departementer.

Saken oppdateres.

Kommunene vil få utgifter og tapte inntekter på til sammen 10 milliarder kroner, mens fylkeskommunene vil tape rundt 4 milliarder kroner, ifølge delrapporten.

Samtidig sparer kommunene en del penger på at prisene og lønningene øker mindre enn ventet i år. Trekker man fra dette, blir de økte utgiftene på 8,7 milliarder kroner, ifølge det nye anslaget.

Kommunalminister Nikolai Astrup holder fast ved regjeringens løfte om at kommunene vil få kompensert alle ekstrakostnader under pandemien.

– Det er store variasjoner. Noen kommuner har hatt høyere utgifter enn andre, og derfor er det viktig at vi klarer å treffe de kommunene som har hatt de største utgiftene med de pengene som ennå ikke er betalt ut. Det er fortsatt en milliard kroner igjen, sier Astrup til NTB.

Han har nå bedt fylkesmennene om å kartlegge om pengene som er igjen, dekker behovet til kommuner med ekstra høye utgifter.

– Hvis ikke vil regjeringen stille opp med mer, sier Astrup.

Ber om mer penger

Tidligere har det vært uenighet mellom kommuneorganisasjonen KS og regjeringen om hvor stor koronaregningen egentlig er. Men nå stiller begge parter seg bak den nye rapporten.

Selv om regjeringen og KS er enige om de totale kostnadene, og at man totalt sett har kompensert for alle utgiftene, er de begge tydelige på at det kan være enkeltkommuner som har fått for lite.

– Det kan også hende at noen kommuner har fått mer å rutte med. Men vi skal være klar over at alle kommuner kjenner på en krevende økonomisk situasjon, uavhengig av korona, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram, til NTB.

KS har bedt regjeringen om å sette av litt mer penger enn den totale beregningen av kostnadene, nettopp for å være helt sikker på at ingen kommuner går i minus.

– Det er vanskelig å få det helt presist, og det er en fattig trøst for dem som taper, at kanskje naboen har fått litt mer. Det hadde nok vært klokt å ha litt ekstra i potten, sånn at ingen ble sittende igjen med en kjempevanskelig situasjon, sier han.

Astrup sier at han tar imot forslaget, men vil foreløpig ikke love noen mer penger.

Sammensatt

Årsaken til kommunenes koronatap er sammensatt. Blant annet mistet de inntekter fra foreldrebetaling, da skole og barnehager stengte. Hoveddelen av fylkeskommunenes tap dreier seg om billettinntekter i kollektivtrafikken, som forsvant da folk blant annet satte seg på hjemmekontor.

I tillegg er det ventet at sektoren får mindre skatteinntekter enn de regnet med før pandemien.

Regjeringen vil bruke rapporten som grunnlag for ekstrabevilgningen til kommunesektoren – eller tilleggsnummeret til statsbudsjettet – som kommer i november. I første omgang skal de bevilge penger for halve 2021, men avventer for resten av året siden situasjonen er så usikker.

I utgangspunktet var det planlagt at arbeidsgruppen skulle levere sluttrapport innen 1. april neste år. Det er nå endret til at gruppen i stedet leverer nok en delrapport i april og fortsetter arbeidet ut året.

Det er allerede lagt fram flere tiltakspakker rettet mot kommunene, og så langt har sektoren fått over 20 milliarder kroner.


(©NTB)

På forsiden nå