Innspurt før koronavaksinen kommer til Norge: – Vi jobber som gale

Norske helsemyndigheter jobber på spreng for å planlegge massevaksineringen når covid-19-vaksinene er klare. Men fortsatt gjenstår mye av godkjenningsprosessen.

Det er de norske kommunene og sykehusene som skal stå for selve vaksineringen, som blir gratis for folk.   Foto: Cornelius Poppe / NTB

Saken oppdateres.

– Vi er nærmere 100 mennesker som jobber som gale nå for å gjøre alt dette klart. Sånn at vi kommer raskt i gang og ikke mister noe tid når vaksinene kommer til landet, sier overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

Han er en av mange i helsevesenet som jobber på spreng med å forberede det norske vaksineprogrammet, som forhåpentligvis kan starte allerede tidlig neste år.

– Planleggingen er ekstremt krevende fordi mye ennå er ukjent. Det ene er hvilke vaksiner vi får, og hvilke egenskaper de har. Det andre er når de kommer, og hvor mange doser vi får i første omgang, sier Aavitsland.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) sier at de har jobbet i månedsvis med å forberede det norske vaksinasjonsprogrammet.   Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

 

Tre vaksiner er nå til godkjenning hos Det europeiske legemiddelkontoret (EMA). En godkjenning hos EMA betyr at vaksinene også blir godkjent av Legemiddelverket i Norge.

– De tre vaksinene er inne til såkalt «rolling review». Det er en ordning der man vurderer dataene fra studiene etter hvert som firmaene sender det inn, for å spare tid, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket til NTB.

LES OGSÅ: Trolig bare milde bivirkninger av koronavaksiner

Venter på mer data

Produsentene av de tre vaksinene har alle offentliggjort lovende resultater fra de store fase-3 studiene med rundt 30.000 deltakere. Firmaene hevder at vaksinene gir fra 70 til 95 prosent beskyttelse mot covid-19-sykdom, og at det ikke funnet alvorlige bivirkninger.

– Men vi kan ikke godkjenne vaksiner på grunnlag av pressemeldinger. Nå må selskapene levere dokumentasjonen de har til EMA, sånn at ekspertene der kan vurdere om dokumentasjonen holder, sier Hortemo.

Han håper de første firmaene leverer disse datapakkene til EMA i løpet av desember.

– Hvis alt går på skinner, kan en betinget godkjenning være klar 3–4 uker senere. EMA vurderer om effekt og sikkerhet er godt dokumentert, og om selve produksjonen av vaksinen er forsvarlig. Det er avgjørende at denne vurderingen blir gjort ordentlig – uavhengig av politiske ønsker og uavhengig av hvilke vaksiner EU har avtaler om å kjøpe inn, sier han.

Det norske legemiddelverket deltar i vurderingen av dokumentasjonen gjennom sitt samarbeid med EMA. Hortemo understreker at det ikke er noen automatikk i at vaksinene blir godkjent.

– Men det er store legemiddelselskap som står bak, så det er grunn til å tro at dokumentasjonen holder.

LES MER: Etter smittetoppen i slutten av oktober, har kommunen sett en positiv utvikling

Sendes til hele landet

Hvis alt går bra med godkjenningen, kan de første vaksinene altså være klare til levering i løpet av januar. Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som kjøper inn vaksinene på vegne av regjeringen.

– Vi distribuerer videre til kommunene og til sykehusene, som gjør selve vaksineringen. Dette skal være både gratis og frivillig for dem som blir vaksinert, sier Aavitsland.

Kommunene har lang erfaring med vaksinering av befolkningen gjennom de årlige influensavaksinene. Hvordan det organiseres, kan variere litt.

– Noen kommuner vil kanskje samarbeide med fastlegene om vaksineringen, mens andre kanskje vil gjøre det i egne lokaler, sier Aavitsland.

De første vaksineleveransene vil trolig være små, og det vil derfor være streng prioritering på hvem som blir vaksinert først.

Rekkefølgen skal bestemmes av regjeringen i desember, men et ekspertutvalg har allerede foreslått at risikogrupper, helsepersonell og andre i kritiske samfunnsfunksjoner bør stå først i køen.

– Overveldende innsats

To av de tre vaksinene som nå er til EU-godkjenning, er såkalte mRNA-vaksiner, som må lagres på svært lav temperatur. Dette har Norge forberedt seg på.

Det er første gang mRNA vaksiner brukes på denne måten hos mennesker.

– Det vi ser nå, er resultatet av en imponerende vitenskapelig innsats fra både kommersielle aktører og akademia. Fra man kartla virusets arvestoff tidlig i 2020, og til man allerede nå har flere aktuelle vaksinekandidater. Det tror jeg ingen hadde sett for seg, sier Hortemo.

– Det er helt unikt at det har gått så raskt. Vanligvis tar utvikling av nye vaksiner flere år, sier overlegen.

På forsiden nå