Lærerne fikk lavest lønnsvekst i 2020

Lærerne fikk dårligst lønnsvekst av alle det siste året, godt under rammen for frontfaget, viser den endelige fasiten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Saken oppdateres.

Mens lønnsoppgjøret i fjor endte med en ramme på 1,7 prosent, fikk lærerne samlet sett en lønnsvekst på bare 1,2 prosent – et halvt prosentpoeng lavere.

Det går fram av den endelige TBU-rapporten som ble offentliggjort torsdag. Det nye i rapporten er tall for årslønnsvekst i kommunene.

Krevende forhandlinger

Rapporten kommer samtidig med at LO og NHO sitter i intense forhandlinger om rammen for årets lønnsoppgjør for frontfaget. Partene har frist til midnatt på å bli ferdige.

Den såkalte frontfagsmodellen skal beskytte konkurranseutsatt industri mot at norske lønninger blir mye høyere enn hos konkurrentene i utlandet. Alle andre sektorers lønnsoppgjør skal følge rammen som blir satt i industrien.

I år er det stor uro i offentlig sektor, særlig blant sykepleierne og lærerne, etter at det tidligere i år ble kjent at det bare er offentlig sektor som har forholdt seg til rammen på 1,7 prosent.

Lønnsfest

Til sammenligning fikk industrien ifølge TBU en lønnsvekst siste år på 2,2 prosent, mens ansatte i varehandelen endte med hele 3,6 prosent mer i lønningsposen.

Også i finansnæringen fortsatte lønnsfesten med en oppgang på 2,9 prosent. De siste ti årene har ansatte innen finans hatt klart størst lønnsvekst av alle sektorer.

Staten endte samlet med en lønnsvekst på 1,8 prosent. Men deler av økningen skyldes høy lønnsvekst i Forsvaret. Holdes dette utenfor, er lønnsveksten i staten på 1,5 prosent.

Kommuneansatte utenom lærere endte med en lønnsvekst på 1,9 prosent.

– Begredelig

Tallene provoserer leder for Akademikerne Kari Sollien.

– Fjorårets oppgjør var svakt for hele offentlig sektor, men én gruppe skiller seg ut ved å være enda mer begredelig: De som jobber i skolen, sier hun til NTB.

Akademikerne, som blant annet organiserer lektorer, krever et reelt løft i årets lønnsoppgjør.

– Det er helt avgjørende for å sikre høy kvalitet i skolen i årene som kommer, framholder Sollien.

Noe av lærernes lave lønnsvekst kan forklares med større bruk av vikarer og lærere uten godkjent utdanning, noe som drar gjennomsnittslønna ned. Når disse trekkes fra, ender lønnsveksten for lærerne på 1,5 prosent.

Ifølge nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet har ytterligere to forhold medvirket til den svake lønnsveksten: lavere overheng og lønnsglidning blant undervisningsansatte enn for andre grupper.

– Sagt på en annen måte – den lønnsveksten som skjer lokalt, utenfor sentrale lønnsoppgjør, treffer ikke undervisningsansatte. Resultatet er vi på ingen måte fornøyd med, sier Skyvulstad til NTB.

Unio har stilt krav om klar kjøpekraftsforbedring i årets oppgjør.

– Tvangstrøye

NHO har tidligere forklart oppgangen i industrien med at mange av de dårligst betalte mistet jobben eller ble permittert i koronaåret 2020, og at gjennomsnittslønna dermed ble høyere.

TBU-rapporten viser imidlertid at slike forhold ikke har hatt nevneverdig betydning for lønnsveksten i industrien.

– NHO og flere andre arbeidsgivere kan altså ikke bortforklare lønnsveksten i privat sektor, slår Unio-leder Ragnhild Lied fast.

Både Unio og Akademikerne mener at frontfaget har utviklet seg til en tvangstrøye i forhandlingene i offentlig sektor, der arbeidsgivere forholder seg til rammen industrien setter, som et absolutt tak.

– Dette må ta slutt. Vi må ha et handlingsrom til reelle forhandlinger, slår Lied fast.

– Det at frontfagsanslaget avviker såpass mye fra realiteten, understreker ytterligere hvor galt det er at den tolkes som fasit, sier Sollien.

(©NTB)

På forsiden nå